Norsk våpeneksportkontroll held verken vatn eller kuler
Våpeneksporten til Jemen-konflikten er eit av dei mørkaste kapitla i soga om Noreg.
UTANRIKSDEPARTEMENTET (UD) har gått god for omfattande våpeneksport til Dei sameinte arabiske emirata og samstundes trudd at kongedømet har nytta norsk våpen og ammunisjon i konflikten i Jemen. Ingen med meir enn overflatisk kunnskap om Jemen kan vere overraska over avsløringa.
Utanriksministeren kan difor ikkje gøyme seg bak fåvitet sitt slør. Departementet hennar har teke rolla som våpenlangar, bremsekloss og tåkeleggar i kampen for å få bukt med ein svoltkatastrofe av bibelsk omfang.
NYLEG FORTALDE CNN historia til den ti månader gamle Hassan Ali som i tidleg mars var alvorleg feil- og underernaert då han kom til eit sjukehus i Nord-Jemen. Etter å ha slite med å legge på seg i fleire dagar døydde han.
Historia til Hassan er typisk både for born og folket elles i det krigsherja landet. Direktøren i Verdas matvareprogram har erklaert at Jemen er rakt på veg mot den største sveltekatastrofen i moderne tid.
RUNDT 50.000 er ramma av ekstrem svolt, ifølgje utrekningar. 16 millionar menneske, godt over halvparten av den samla folkemengda, er ramma av akutt matvarekrise.
Drivkrafta i hungersnauden er ikkje ei dårleg avling eller naturkatastrofar, men ein menneskeskapt krig som Noreg utrustar og tener pengar på.
I 2015 GJEKK EIN koalisjon leia av SaudiArabia og Dei sameinte arabiske emirat til krig mot houthi-militsen, som hadde kapra store delar av dei folkerike nordlege områda av det lutfattige landet. Nokre av dei fremste måla med krigføringa var å setje inn att Jemen sin eksilregjering og setje ein stopp for iransk innflytelse på den arabiske halvøya.
Studiane ser på houthi-militsen som handlangarar for det prestestyrte Iran. Angrepet gjekk fort i stampe, og frontane har i lang tid vore rimeleg stilleståande.
ETTER INTERVENSJONEN har landet balansert på ein knivsegg. No har Jemen falt av. Følgjene av krigen er dødelege for eit land som importerer nesten alle sine matvarer. At koalisjonen med Emirata i spissen har innført blokadar mot innførsel av drivstoff, medisin og matvarer har påført folk mykje meir nød.
For å gjere vondt verre har koalisjonen strypa jemenittane sin tilgang til pengar ved å stengje ned sentralbanken. Flyplassen i hovudstaden Sanaa har også blitt tvinga til å ligge brakk.
Den fryktelege situasjonen fell saman med at finansieringa av nødhjelp søkk som ein stein. Under ein givarlandskonferanse 1. mars kom det lovnader om mindre enn halvparten av pengane som trengst for å finansiere matvarehjelp og anna grunnleggande nødhjelp.
SVELTEKATASTROFEN I JEMEN trekker gardinene vekk frå den norske utanrikspolitikken sitt janusansikt. På den eine sida finn vi rause bistandsmidlar, internasjonal solidaritet og festtalar om menneskerettar, fredsmekling og FN sine berekraftsmål. Den andre sida er prega av kompromisslaus og korrupsjonssmørjande naeringsfremje og dessutan ein valdeleg maktpolitikk som vert fortagd.
JEMENITTANE VERT OFRA på maktpolitikken sitt alter. Det er ikkje Russland eller Kina som har vore angrepskoalisjonen sine fremste allierte, men Storbritannia, Frankrike og USA.
Ifølgje britiske kjelder kunne ikkje Saudi-Arabia sitt flyvåpen haldt seg funksjonelt i stort meir enn ei veke utan teknisk hjelp frå britane. Det er vanskeleg å sjå føre seg at Noreg hadde selt militaert materiell til angriparane om det var Russland eller Kina som var deira fremste garantistar.
EMIRATA SIN KRONPRINS og de facto leiar Mohammed bin Zayed Al Nahyan (MBZ) skildrast i den nye boka til Cecilie Hellestveit, Ulykkelege Arabia, som ein skruppellaus maktpolitikar i verdsklasse. Dette er ein mann som etter alt å dømme har vore med på å svelte hundretusenvis av jemenittiske born i hel for politisk gagn og ikkje skyr av vegen for å nytte talrike snikmord som taktikk.
Finst det verkeleg ein einaste byråkrat eller politikar som trur at kronprinsen bryr seg katten om norske våpeneksportreglar?
I likskap med britane og amerikanarane har den norske staten og våre verksemder profittert på krisa. Mellom 2015 og 2018 vart det eksportert våpen, militaerutstyr og fleirbrukssvarar til den saudi-leia koalisjonen for 800 millionar norske kroner. Då krigen starta, vart eksporten til dei krigane landa femdobla. Ein rapport frå Redd Barna og Changemaker, som vart publisert i fjor, slo fast at det er overhengande fare for at norsk ammunisjon kan nyttast i krigen.
SAMSTUNDES HAR UD tåkelagt dei norske bidraga til konflikten ved å legge provsbyrda for å vise ein samanheng mellom vår eksport og menneskerettsbrot på media og uavhengige organisasjonar. Riksrevisjonen stadfesta nyleg at departementet sine vurderingar om bruk av norsk våpeneksport er knappe, overflatiske og lite oppdaterte.
UD er altså kledd nakent. Men det er lenge sidan departementet sa frå seg all truverd kva gjeld konflikten.
Departementet hennar har teke rolla som våpenlangar, bremsekloss og tåkeleggar i kampen for å få bukt med ein svoltkatastrofe av bibelsk omfang.
DET MINSTE DEN norske staten kan gjere no, er å sørgje for at ingen fleire svelt i hel som følgje av ein angrepskrig som den sjølv utstyrer. Vi kan fri mange frå akutt nød ved å betale for ytterlegare nødhjelp og jobbe for nye givarlandskonferansar.
Det neste steget må vere å få ein endeleg slutt på all militaer eksport til landa som deltek i krigen og å setje i gong ei uavhengig gransking som får alle korta på bordet. Mellombels plass i Tryggleiksrådet gir også gode høve til å støtte ein fredsprosess.
MIDT I DETTE botnlause overgrepet er det også mogeleg å finne lysglimt: Det er ingenting uunngåeleg med denne sveltekatastrofen.
Vi er langt på overtid for politisk handlekraft.