Tøff koronahverdag på Fyllingsdalen sykehjem
Da to nye pasienter kom til covid-avdelingen ved Fyllingsdalen sykehjem, tenkte sykepleier Hanne Berg Halvorsen: «Nå er det på ’an igjen.»
Avdelingen har vaert i beredskap siden januar, da den siste pasienten ble utskrevet. Nå er Reidun Johansen og en annen pasient her.
Ingen av dem har alvorlig symptomer. Derfor er det rolige dager for de ansatte inne på kohorten. I motsetning til i fjor, da var det på det meste åtte pasienter.
Flere alvorlig syke og noen med demens som var vanskelig å isolere på rom. Da lagde de en kohort som gjorde at pasientene som var i stand til det, kunne vandre fritt.
Kontrastfylt
Hanne Berg Halvorsen minnes en dag i fjor. Utenfor var det larm av barn som lekte. Inne var det varmt. Hun var svett. I fullt smittevernutstyr jobbet hun med en pasient hun kunne miste når som helst.
Nedenfor sykehjemmet ligger Lynghaugen skole hvor barn lekte ute.
– For meg var det veldig kontrastfylt. Å vaere naer sykdom og død mens ingen utenfor visste hva som foregikk innenfor våre vegger, sier Halvorsen.
– Manglet kunnskap
På kontoret i etasjen under sitter Bård Reiakvam Kittang. Han er professor i infeksjonssykdommer ved Universitetet i Bergen og overlege på enhet for sykehjemsmedisin og Haraldsplass Diakonale Sykehus.
– I begynnelsen var alt nytt.
Ingen av oss hadde jobbet med en pandemi før. Vi famlet litt, og manglet en del kunnskap om virusets smittsomhet og hvordan vi kunne behandle covid-19 på en god måte.
Våren i fjor var dramatisk på flere av sykehjemmene i Bergen kommune.
– Det gjorde sterkt inntrykk på meg. Både å se hvor syke pasientene ble, hvor mange som døde, og hvor utrolig krevende det var for de ansatte som sto i situasjonen.
Lavere dødelighet
I fjor vår var det 47 som ble smittet av korona på sykehjemmene i Bergen. Av dem døde 27 pasienter. Fra september i fjor til januar i år ble 57 smittet, men dødeligheten betydelig lavere. I denne perioden døde 18.
Kittang sier at det er små tall og at de må tolkes med forsiktighet. Reduksjonen i dødelighet kan bero på tilfeldigheter, men også nye tiltak som ble iverksatt da smittebølge nummer to kom på sensommeren.
– Ved smitte på en institusjon går vi nå tidlig i tett dialog med nøkkelpersonell ved sykehjemmet og sykehjemslegen. Vi tester bredt og finner ut hvem som må i karantene. Deretter er det regelmessig oppfølging med tanke på smittesituasjonen på sykehjemmet, sykdomsutviklingen til pasientene og hvordan de best mulig kan behandles.
– Covid-19 kan forløpe svaert alvorlig blant de eldste og mest sårbare, og noen av dem vil dø av infeksjonen. Vi har derfor hatt stort fokus på at pasientene skal ha det best mulig i livets sluttfase. Vi er blitt bedre på lindrende behandling ved alvorlig koronavirusinfeksjon, noe som gir trygghet både til pasienten, de pårørende og sykehjemspersonalet, sier Kittang.
Fullvaksinert og smittet
Reidun Johansen hoster lett i armkroken.
– Det er ikke koronaen, men astma, sier 85-åringen.
Til tross for at hun ble fullvaksinert i februar, ble hun smittet. Hun vet ikke hvor. Johansen var innlagt en uke på Haukeland sykehus og utskrevet til Frieda Fasmers Minne. Der testet hun positivt og ble flyttet til Fyllingsdalen sykehjem.
– Kan du bøye deg litt fremover, spør lege Ane Tveiten Øien, og plasserer stetoskopet på ryggen.
– Så puster du godt.
– Det var litt småknatring, men det trenger ikke ha noe med dette å gjøre, sier Øien.
– Den knatringen har jeg hatt i mange år.
– Jeg vil gjerne bestille en blodprøve av deg i morgen. Vi vil sjekke om du har antistoffer mot koronaviruset, sier legen.
Reidun Johansen forteller at hun ikke har hatt de klassiske symptomene på covid-19. Hun tror det er vaksineringen som gjør at hun ikke er alvorlig syk. Dårlig ble hun derimot av asiasyken på slutten av 50-tallet.
– Den var hard.
Redd for å smitte andre
Sykepleier Sandra Bakke Andersen ble selv smittet i fjor vår. Hvor, vet hun ikke.
– Men vi hadde noen veldig alvorlig syke av korona og brukte ikke hårnett eller visir.
– Jeg mistet smak og luktesans, men egentlig var jeg mest redd for at jeg hadde smittet andre.
Til tross for godt smittevern gikk avdelingen ned for telling.
I desember var det et smitteutbrudd på avdelingen. Det sendte enda flere i karantene.
– Heldigvis hadde vi bare en pasient som var på vei til å bli utskrevet. Da var jeg alene på dagtid, så hadde vi en alene på kveld. Da vedkommende ble utskrevet, var det ingen flere å ta av, sier Andersen.
Fikk pris
Bak munnbind og visir forteller Mari Holmen at avdelingen er mer sammensveiset nå enn før koronapandemien.
– Vi kjenner hverandre bedre på godt og vondt. Vi samarbeider lettere og avløser hverandre før en blir sliten.
Til tross for utfordringer, fikk avdelingen Linda Buettners Praksispris for 2020. Juryen uttalte:
«Avdelingen har klart å ivareta den enkelte pasient med personsentrert omsorg og tilpasset aktivitet i en krevende situasjon. De har lagt om rutiner og maktet å ta imot pasienter på en god måte, noe det står respekt av.»
– Vi brukte kortspill, tegning, sang og musikk for å aktivere dem som ikke var sengeliggende, sier Mari Holmen.
Om jeg hadde vaert hjemme, hadde jeg likevel vaert isolert, men her er det større flater å bevege seg på, og her har jeg noen å snakke med. Hjemme hadde jeg vaert alene.
Reidun Johansen
Jeg mistet smak og luktesans, men egentlig var jeg mest redd for at jeg hadde smittet andre.
Sykepleier Sandra Bakke Andersen om da hun ble koronasmittet
Hun sitter med Reidun, men spretter opp da hun får melding om at lunsjen til pasientene er på vei. I slusen mellom ren og skitten sone løfter Holmen plasten til side og et brett med suppe og kaffekopper kommer til synet mellom plasten.
Pårørende kunne komme
Avdelingsleder Mariann Skjellanger sier at det mest spesielle var at noen av pasientene måtte gå inn i den siste fase av livet uten pårørende til stede.
– Vi la til rette for at alle pårørende som ville, også dem som selv var smittet, kunne vaere på besøk den siste tiden. Dem tok vi inn bakveien. Men noen av de pårørende var selv gamle og hadde underliggende sykdommer som gjorde at de ikke torde.
– Mange pasienter kom seg gjennom smitten og ble utskrevet. Da feiret vi med flagg, sier Skjellanger.
I den første bølgen var det stort engasjement ute blant folk. Folk klappet for dem som jobbet i første linje, på altaner og balkonger. Mange frivillige og tidligere sykepleiere meldte seg til tjeneste og stilte opp.
– De var lei og forsvant da andre bølge kom, mens vi fortsatt sto i det, sier Sandra Bakke Andersen.
Ville vaert isolert likevel
På avdelingen rusler Reidun seg en tur.
– Om jeg hadde vaert hjemme, hadde jeg likevel vaert isolert, men her er det større flater å bevege seg på, og her har jeg noen å snakke med. Hjemme hadde jeg vaert alene.
– Hva skal dere gjøre når jeg blir utskrevet? spør Reidun.
– De kommer nok, sier Sandra Bakke Andersen.