Investor Joys og den positive pandemien
Det er usmakelig å bagatellisere ensomheten og isolasjonen som mange studenter opplever nå.
JEG MÅ INNRØMME At jeg satte kaffen i vrangstrupen da jeg leste innlegget til Carl-Fredrik Joys i Bergens Tidende tirsdag 11. mai. Han har selvsagt rett i at det ikke bare er negative konsekvenser av pandemien. Det er alltid slik at kriser åpner for nye muligheter. Etter alle større kriger har vi alltid hatt oppgangstider, men vi ønsker jo verken kriger eller pandemier av den grunn.
Carl-Fredrik og jeg er begge godt voksne menn. Da synes jeg det er temmelig usmakelig at han bagatelliserer ensomheten og isolasjonen som mange studenter opplever nå. Jeg er selv ansatt på UiB og møter studenter i min hverdag med undervisning og forskning.
MANGE STUDENTER HAR DET vanskelig. Det spiller ingen rolle om studentene er førsteårsstudenter, masterstudenter eller på PhD nivå. På vårt institutt er det for eksempel et rekordhøyt antall masterstudenter som søker om ekstra tid til å fullføre masteroppgaven. Dette er hardtarbeidende og ressurssterke studenter, og de er kanskje ikke klinisk sett deprimerte eller har psykiske problemer, men fysisk avstand til fagmiljøet og isolasjon på en liten hybel er tøft for de fleste.
Det er selvsagt mange studenter som klarer seg fint – og ingenting gjør meg mer glad enn det. Det er likevel ikke noe godt mål på studenttilfredshet under pandemien at Joys har møtt studenter «rundt leirbålet i Byfjellene».
Det er også misvisende å bruke 2020tall for å fortelle om hvor fortreffelig alt er. Vi må huske på de studentene som gikk ut i 2020 hadde levd i denne situasjonen kun i få måneder. Det går an å bite tennene sammen i tre måneder når man vet man snart er ferdig. Det er langt vanskeligere å holde ut i ett og et halvt år. Og fortsatt vet vi ikke når «normalen» vender tilbake eller hva «den nye normalen» blir.
Det fascinerer meg også hvordan Joys mener det er uriktig av pressen å skrive om negative konsekvenser av pandemien og pandemihåndteringen. En del av medias mandat er jo å ha et kritisk blikk på styresmaktene.
DET ER HELT KLART at regjeringen og helsemyndighetene har gjort feil i pandemihåndteringen. En annen regjering hadde helt sikkert gjort andre feil. Jeg er sikker på at pressen hadde fortsatt skrevet om grupper i samfunnet som har det vanskelig, uansett om det er Høyre eller Arbeiderpartiet som har statsministeren. Denne pressedekningen handler ikke om å «velte regjeringen».
Ungdom og unge voksne er i en alder hvor ett år er en lang tid hvor mye skjer. Det er i denne fasen av livet man gjerne finner seg selv, man velger karriere, livslange vennskap dannes, og den store kjaerligheten dukker kanskje opp. Dette er krevende via teams og zoom.
MEN CARL-FREDRIK FÅR jo mer tid til å trene nå når han ikke har et så travelt sosialt liv. Det er jo hyggelig da.