Går hardt ut mot «Eit feitt liv»
Tre påstander om vekt, trening og kosthold i NRK-programmet «Eit feitt liv» stemmer ikke, ifølge eksperter.
«Livsnyteren Ronny elsker burger og øl, men drømmer og om et langt og godt liv. Det er på tide at en tjukk fyr får lage et TV-program om helse!»
Slik reklamerer NRK for dokumentarserien om NRKprofil Ronny Brede Aase. Serien har slått an hos det norske folk. De to første episodene er sett av over 900.000 nordmenn.
Men serien har også vakt sterke reaksjoner.
– All honnør til Ronny, som med sin åpenhet løfter frem mye viktig om overvekt. Samtidig kommer helsepersonell med enkelte påstander som er misvisende, helt feil eller veldig diskutable. At det gjøres i et stort TVprogram, er smått sjokkerende, sier Martin Norum.
Han har master i idrettsernaering og er personlig trener.
Spesielt tre av påstandene har vakt harme blant ham og flere. Her er en kort gjennomgang:
1. Trening hjelper ikke
for å gå ned i vekt
Skal man ned i vekt, er ikke trening veien å gå. Dette formidler forsker Rønnaug Astri Ødegård i tredje episode. Hun er overlege ved St. Olavs hospital.
«For vanlige mennesker som er i jobb, har et familieliv og mange ting en skal gjøre, så vil det vaere en helt meningsløs vei å gå for å nå det vekttapsmålet. Ganske mange som trener blir mer sultne etterpå. Sånn at man faktisk spiser mer når man trener. Da vil man ikke gå ned i vekt», sier hun blant annet.
Dette reagerer Martin Norum kraftig på.
– Dette er temmelig misvisende og lite nyansert. Du lykkes best med vektnedgang om du kombinerer kostholdsendringer med fysisk aktivitet. Dette er vist i flere studier, mener Norum.
Han tok nylig til motmaele mot Ødegårds utsagn i «Eit feitt liv» i en Instastory. Han har også konfrontert Ødegård med dette før.
Norum påpeker også dette om vekt og trening:
Folk som trener, spiser kun delvis så mye mer at det «veier opp» for treningen, ifølge forskning.
Mange blir også mer bevisst hva de spiser når de trener.
Trening har en spesiell evne til å mobilisere «det farlige fettet» rundt indre organer, ifølge forskning.
Norum støttes av Andreas Stokkeland, som har skrevet et innlegg om dette på sin Instastory. Han har en femårig utdanning i ernaering og er personlig trener.
– Trening er på ingen måte det mest effektive hvis man vil ned i vekt. Men trening og kosthold vil ha større effekt enn trening eller kosthold, sier Stokkeland.
Ødegårds svar
– Jeg tror alle vet at trening er bra for helsen. Men mange har en feilaktig oppfatning av at effekten av kostendring er avhengig av at man trener samtidig. Det er denne misforståelsen jeg ønsker å belyse, sier Ødegård.
I fedmebehandling ser det ut til at trening er nyttig for å opprettholde et vekttap, hvis man samtidig fortsetter å spise mindre, sier hun.
Om trening gir tilleggseffekt i fedmebehandling, mener hun er vanskelig å få gode nok studier på. Dette fordi studiene i prinsippet sammenlikner et lite behandlingstilbud (bare diett, det vil si lite oppfølging) med et stort behandlingstilbud (trening som tillegg, det vil si tett oppfølging).
– Gitt disse skjevhetene finner vi likevel bare 1,7 kilo lavere vekt etter ett år hos dem som har kombinert diett og trening, sammenliknet med diett alene. Liknende studier både før og senere viser at trening kan ha en tilleggseffekt på 0–3 kilo. Det vil si en neglisjerbar effekt, sier Ødegård.
Resultatene spriker når det gjelder at folk skal bli mer bevisst hva de spiser når de trener, ifølge Ødegård. Men hun er enig med Norum i at trening kan ha en evne til å mobilisere «det farlige fettet» rundt indre organer.
– Trening får imidlertid ikke fjernet alt organfettet, da må det en reduksjon av fettmengden, sier Ødegård.
2. Det gjør ikke noe å
vaere litt overvektig
Å vaere litt overvektig gjør ikke noe, formidler Steinar Krokstad i første episode. Han er professor i sosialmedisin.
I programmet påpeker han at mens stadig flere nordmenn blir overvektige og har fedme, så får faerre hjertesykdommer, blodtrykket går ned og vi lever lenger. Han sier også at det ideelle er å ligge i området mellom normalvekt og overvekt.
Dette er Erik Arnesen uenig i. Han tar doktorgrad i ernaering, har bloggen Sunn Skepsis og er medlem av Nasjonalt råd for ernaering.
– BMI under 25 er mest gunstig med tanke på å forebygge kroniske sykdommer og tidlig død, sier han og får støtte av professor Jøran Hjelmesaeth.
BMI på over 25 regnes som overvekt. Har du BMI over 30, har du fedme.
At overvekt ikke er noe problem så lenge man holder seg under 30 i BMI, mener Arnesen ikke støttes av ny forskning. Tematikken har han omtalt i et blogginnlegg.
– Ikke alle med litt for høy BMI må nødvendigvis slanke seg, men de eneste som kan «tjene» på å bagatellisere overvekt, er helsepolitikerne som da kan la vaere å ta hardere grep for å forebygge overvekt i samfunnet, sier Arnesen.
Han påpeker at alder er et viktig aspekt. Det vil si at overvekt tidlig i livet er mer kritisk enn for eksempel i 80-årsalderen.
Krokstads svar
– Jeg er usikker på om denne diskusjonen er saerlig nyttig, sier Steinar Krokstad.
Det er nemlig så mange nyanser i dette med BMI og dødelighet, mener han. Her er noen av dem han nevner:
Kurven for BMI og dødelighet er naermest flat rundt punktet som indikerer «ideell» BMI. Akkurat hvor dette punktet ligger, altså hva som ser ut til å vaere den beste BMI for å leve lenge, er dermed ikke så interessant.
Sammenhengen mellom BMI og helse avhenger av mange ting, som hvilket helsemål man bruker, total eller årsaksspesifikk død, livskvalitet eller helseoppfatning. På individnivå påvirkes denne sammenhengen av en rekke ting, blant annet alder. Slik statistikk er derfor lite gyldig for den enkelte som er normalvektig eller overvektig.
Det er ikke overvekt som er