Undersøkelse: Ingen sammenheng mellom teknobruk og dårlig psykisk helse hos ungdom

Er ungdommene dine enda mer på skjerm i pandemien? Senk skuldrene. Faktisk kan mer teknobruk henge sammen med økt lykke.

Flere forskningsfunn har tydet på at økt bruk av sosiale medier fører til både depresjon og andre negative utfall. Spesielt unge jenter skal vaere utsatt. Målinger av psykiske problemer blant unge jenter viser kraftig økning etter at smarttelefonen kom for rundt ti år siden. Men det er ikke dermed gitt at teknologien er årsaken.

400 000 britiske og amerikanske ungdommer har deltatt gjennom 30 år i en undersøkelse. Den konkluderer nå med at det ikke kan finnes bevis for en forsterket sammenheng mellom dårlig psykisk helse og økt teknologibruk.

Forskerne ved Oxford University fant faktisk en redusert sammenheng mellom teknologibruk og depresjon. Samtidig var det en økt sammenheng mellom sosiale medier og emosjonelle problemer. Men effektene var så små at de neppe merkes av den enkelte.

På fem andre mål for psykisk helse fant forskerne ingen endring. De konkluderer med at det ikke er funnet bevis for en sammenheng mellom forhøyet teknologibruk og psykiske problemer. Britene mener det derfor ikke er grunnlag for generelle tiltak som reduserer skjermbruk nå.

Nordmenn er bekymret

Likevel er norske foreldre veldig urolige for barnas skjermbruk. Hele 73 prosent bekymrer seg mye for barnas tidsbruk på enten dataspill, mobil og/eller nett. Enda flere (77 prosent) er kritiske til sin egen tidsbruk. Det viser tall fra den ferske rapporten Digitalt foreldreskap i Norge.

Professor Elisabeth Staksrud ved Universitetet i Oslo er en av forfatterne. Hun opplever at Oxford-studien stemmer med andre funn. Disse viser heller ikke en klar sammenheng mellom økt teknologibruk og psykisk uhelse.

Gamere koser seg

– I vår undersøkelse fra 19 land i

2018 så vi at norske barn er blant de lykkeligste i Europa. Samtidig er norske barn på topp i teknologibruk, påpeker professor Staksrud.

Hun mener gamerne er et godt eksempel på en gruppe som har mye positivt utbytte av skjermtiden.

– De bruker mye tid, men denne tiden er ofte god sosial tid. De henger jo sammen med vennene sine hver dag. Det er ikke unaturlig at dette faktisk gjør dem gladere.

Staksrud påpeker at selv om det ikke ser ut til at ungdommen som helhet blir negativt rammet av teknologibruk, kan bruken ha negative effekter på sårbare barn. Hun advarer mot å se på teknologien som en årsak i seg selv.

– Det er veldig lett å tenke at hvis to ting opptrer sammen, som høy teknologibruk og psykisk uhelse, så er det teknologien alene som har skylden, sier hun.

Staksrud minner om at unges helse ikke automatisk blir bedre om man fjerner mobilen.

Fortsatt stor usikkerhet

– Andre årsaker er mer naerliggende. Trakassering og mobbing henger for eksempel tett sammen med dårligere psykisk helse. Fordi barns og unges liv leves også digitalt, vil mobbing også skje på digitale flater, sier hun.

– Mens teknologibruken har økt kraftig gjennom noen år, har ungdom generelt fått det bedre. De både røyker mindre, trener mer og har det bedre med foreldrene sine, påpeker professoren.

Staksrud understreker at forskningen likevel ikke gir grunnlag for å si at teknologibruk er uten negative effekter. For eksempel vil sårbare barn vaere utsatt for problemer som problematisk spilling eller risikoatferd på nett. Men det betyr ikke at teknologibruk i sum utgjør et negativt bidrag til en hel ungdomsgenerasjon.

– Teknologibruk kan vaere en av mange faktorer som til sammen kan påvirke barn og unges psykiske helse, sier hun.

Norske barn er blant de lykkeligste i Europa. Samtidig er de på topp i teknologibruk.

Professor Elisabeth Staksrud, Universitetet i Oslo