Varsler flere storflommer på Vestlandet
Forskere spår mer ekstremnedbør og større flommer på Vestlandet i fremtiden.
– Det er en kobling mellom flommen i Tyskland og Belgia og det vi vil se mer av her på Vestlandet, sier Øyvind Paasche, seniorrådgiver for klimaforskning ved Bjerknessenteret.
De siste fire årene har han og en rekke andre forskere jobbet med forskningsprosjektet Hordaflom. Prosjektet har gitt flere viktige funn knyttet til historiske flomarkiv og fremtidig flomrisiko i tre vassdrag på Vestlandet.
Forskerne tror vi vil se mer ekstremnedbør på nivå med det som forårsaket flommen i Tyskland og Belgia.
Men det er flere faktorer som spiller inn om nedbøren vil føre til en flom eller ikke. Har det vært fuktig i en periode før ekstremnedbør, er det større sannsynlighet for flom.
– Hvis jordmassene allerede er vannmettet før ekstremt nedbør, vil ikke jorden ta opp like mye vann og resultatet er mer overflatevann, forklarer Paasche.
På Vestlandet ser man til tider fenomenet atmosfæriske elver. Da kommer tropiske luftmasser over landet, men når det treffer kaldere luft blir vanndampen omgjort til kraftig nedbør. Flom er ofte en konsekvens av det kraftige nedbøren.
I Norge er også snøsmelting en av grunnene til flommer. Da smelter store mengder vann ned fra fjellene og elvene flommer over.
– Denne typen flom ser man ofte på Voss i vårmånedene, sier Paasche.
Sårbare for klimaendringer
– Observasjonene de siste årene viser vi må bli flinkere til å forberede oss på ekstremvær som før var utenkelige, forteller Paasche.
Under forskningsprosjektet har forskerne sett at risikoen for at forskjellige typer ekstremvær kommer tett oppå hverandre har økt.
– Eksempler er at det er springflo og flom samtidig, eller skogbrann etterfulgt av flom, forklarer Paasche.
I tillegg viser forskningen at klimaendringene fører til mer ekstremt ekstremvær enn tidligere.
Et område som i løpet av historien har opplevd 100 millimeter nedbør i løpet av et døgn, får plutselig 150 millimeter.
Det at flommen kan variere såpass mye ser Paasche på som en påminnelse om hvor sårbar vi er overfor klimaendringer, men også hvor fort endringene kan komme.
– Tyskland har vært et land som har vært kjent for å være flinke til å håndtere flom, men det som kommer nå kan både være ett og to hakk over det de er forberedt på, sier han.
Lite forutsigbart
Rapporten fra Hordaflom viser at flommene ikke er like forutsigbare som forskerne har trodd.
– Det har vist seg at man kan få større flommer enn det man har spådd for perioden, men også det motsatte, forklarer Paasche.
Han viser til Voss som et godt eksempel på hvordan flommer kan variere i perioder.
Kirkegården på Voss har nemlig flommet over flere ganger, mens de fleste andre kirker i Norge er plassert på trygg grunn.
– Mange av flommene ble nærmest borte fra området i en periode, så det gir plutselig mening at kirken ble bygget der den står, fordi flomfaren var mindre.
Vaktsomme kommuner
– Mitt inntrykk er at kommune er ganske vaktsomme i forhold til flomfaren. Jeg tror det vil bli viktigere med mellomkommunalt samarbeid i fremtiden, sier Paasche.
Han viser til at det er kommunene sitt ansvar å håndtere flom og at de skal ta utgangspunkt i all aktuell kunnskap om flom.
Et av hovedfokusene under Hordaflomprosjektet var derfor å finne ut hvordan de kan samarbeide best med kommunene i forhold til informasjonen som blir produsert.
Sigrid Teige Øye, avdelingsleder ved vann- og avløpsetaten, forteller at Bergen kommune godt kjenner til Hordaflomrapporten, og at de lenge har jobbet med flomforebyggende tiltak.
– Et svært viktig tiltak vi har gjort på dette området er at vi i Bergen kommune har laget en egen kommunedelplan for overvann, sier Øye.
VA-etaten, Plan- og bygningsetaten og Bymiljøetaten har samarbeidet tett med planen siden 2019.
Kommunens plan er en direkte følge av at Bergen er en by preget av mye nedbør, kombinert med steder med bratt terreng og lave flater som raskt kan få mye avrenning ved langvarig og/eller intenst regn.
– Men også fordi klimaprognoser varsler muligheter for mer nedbør, både i intensitet og mengde, i fremtiden, legger Øye til.
Mitt inntrykk er at kommune er ganske vaktsomme i forhold til flomfaren. Jeg tror det vil bli viktigere med mellomkommunalt samarbeid i fremtiden.
Øyvind Paasche, seniorrådgiver for klimaforskning ved Bjerknessenteret