Elbåtene kommer
Elbåtutvalget øker, de første hurtigladerne er på plass og du trenger ikke eie egen båt. Men det er fortsatt skjær i elbåtsjøen.
Norge er best i verden på bruk av elbil. Nå står elektrifisering av båtlivet for tur.
– Mange tror de kjører fortere og lengre enn de faktisk gjør. I virkeligheten går det mest i 5–7 knop, som er fartsbegrensningen langs store deler av kysten. Perfekt marsjfart for en elbåt, sier Ørjan Wollertsen.
Han er daglig leder i båtforhandleren Nautic Norway som holder til Bergen, Stavanger og Oslo. De har solgt bensin- og dieseldrevne båter i 20 år.
Nå opplever han økende etterspørsel og interesse for elbåter, og de importerer nå den danske elbåten Rand.
– Vi har kjempetro på elbåter. Det er noe med å gli lydløst frem i vannet med en elektrisk motorbåt. Det gir en helt annen ro og opplevelse, sier Wollertsen. Han trekker frem lavere vedliholdsog driftskostnader som andre fordeler med elbåter, men han er klar på at vi fortsatt er i en tidlig elbåtfase.
– Mental omstilling
Høyere priser, kortere rekkevidde og mangel på elektriske båtmodeller og hurtigladere i gjestehavner og marinaer, er utfordringer det gjerne pekes på når det kommer til elbåter.
Sekretær i Norsk Elbåtforening, Axel Nissen-Lie, tror 2021 vil bli et merkeår hvor båtbransjen går fra skepsis til optimisme om elektrifisering.
Han mener likevel det må en mental omstilling til: Båtbrukere ser på båten som et transportmiddel til å komme seg fra A til Å. Med elbåt vil man ha større nytelse av å være underveis.
Mange er også skeptiske til teknologien og tror at redningsselskapet vil få mye å gjøre når alle får elbåt. Men de fleste utrykninger til båter er på grunn av motorstopp fordi det er møkk i drivstoffet eller andre tekniske problemer som blir borte med eldrift. Elbåtforeningen har jobbet hardt for å få momsfritak som på bil.
– Vi har troen på en løsning med både gulrot og pisk. Mange av båtplassene i Norge er på kommunal grunn. Det kan utvikles et opplegg som gjør det enklere for dem med utslippsfrie båter å få båtplass, argumenterer Nissen-Lie.
– Ikke et realistisk alternativ
Båtbransjeforbundet i Norge, Norboat, ønsker det grønne skiftet velkommen og følger utviklingen nøye.
– I dag er ikke elektrisk fremdrift et realistisk alternativ for størsteparten av fritidsbåtparken i Norge, sier medlemsansvarlig Thomas Nicolai Bjønness.
Han mener følgende utfordringer må løses før man kan se en elektrifisering av fritidsbåtflåten i stor skala:
BATTERIKAPASITET: Den største utfordringen i dag er energilagringen, ikke motoren. Det er for stort sprik mellom energitettheten i batterier sammenlignet med diesel og bensin. I beste fall 1:10. Det betyr høy vekt og dårligere rekkevidde.
VEKT: Størsteparten av båtene som selges i Norge, er fire til ni meter med store utenbordsmotorer. Her er vekt av vesentlig betydning. Mer vekt tilsvarer mer energibehov for å få båten i plan, og det krever igjen mer batterikapasitet.
LADING: Infrastruktur må bygges opp. Det er både kostnads- og tidkrevende. Det er ikke realistisk å forvente at båteiere skal akseptere å ligge i ladekø i timevis i ferien.
PRIS: Prisene på båter med elektrisk drivlinje er betydelig høyere enn tilsvarende modeller med bensin eller diesel.
CE-MERKING: Alle fritidsbåter som selges i Norge, skal være CEmerket. Det betyr at båten oppfyller gjeldende regelverk og ISOstandarder. I dag finnes det ikke en ISO-standard for litium-batterier i fritidsbåt. Norboat har derfor tatt initiativ til å lage norske retningslinjer for dette.
BRANNSIKKERHET: De mest energieffektive litium-batteriene har en kjemi som er mer ustabil enn de batteriene som selges til fritidsbåtbruk. Sikkerhetsmessige utfordringer knyttet til batteriteknologi og brannfare må løses.
Norboat er positive til økonomiske intensiver som fremmer det grønne skiftet, men Bjønness har følgende advarsel:
– Det er viktig at ikke disse legger avgifter eller andre begrensninger på eksisterende løsninger, da dette vil ødelegge for bransjen og båtbrukerne.
Skal vurdere tiltak
Det finnes om lag én million fritidsbåter her til lands. Av disse er cirka 600.000 motoriserte. Utslippene fra den norske fritidsbåtflåten var på cirka 278.000 tonn CO2-ekvivalenter i 2019, ifølge tall fra SSB.
Det tilsvarer 10 prosent av de totale utslippene fra sjøfart og fiske og 0,6 prosent av Norges totale klimagassutslipp.
Regjeringens mål er å få ned utslippene fra alle typer fartøy, også fritidsbåter. Hvilke virkemidler og tiltak som vurderes, momsfritak inkludert, er det for tidlig å si noe om, forklarer Kjartan Alexander Lunde i Venstre. Han er statssekretær i Klima- og miljødepartementet.
Lunde viser til at Miljødirektoratet har fått i oppdrag å se på utslipp fra fritidsfartøy. Basert på dette skal direktoratet vurdere hvilke grep som bør gjøres for å stimulere til null- og lavutslippsløsninger fra fritidsbåter.
Tilbyr elektrifisering
Et rimeligere alternativ til ny elbåt, er å elektrifisere båten du allerede eier. Ett av firmaene som tilbyr dette, er Green Waves i Gjeving i Tvedestrand kommune.
I tillegg til å lage elbåter, elektrifiserer de både tresnekker og seilbåter. Prisen på en komplett installasjon starter på 140.000 kroner, forteller daglig leder i Green Waves, Ida Salomonsen Thorrud.
Delingsøkonomi og eldrift
Du trenger ikke eie båt for å ferdes utslippsfritt med motor på sjøen. Norske Kruser kombinerer delingsøkonomi og eldrift og skalerer i sitt andre driftsår opp fra to til seks havner.
– Vi ønsker å gjøre båtdeling til den nye normen for dem som bruker båt mellom 3 og 15 turer pr. sesong, noe 75 prosent av fritidsbåteierne gjør, sier Hege Kolberg, presse- og samfunnsansvarlig i Kruser.
Hun forteller at målet er å ha totalt 20 båter på vannet i år. Prisene for et årsabonnement i båtpoolen starter på 15.600 kroner for et dagtidsabonnement til 45.600 kroner for full tilgang.
Elektrisk utleie
Canal Boats Telemark i Telemark skal i sommer leie ut seks helelektriske cabincruiser for bruk i Telemarkskanalen og Telemarkskysten.
To 33-fotere og fire 39-fotere produsert av slovenske Greenline. Båtene er utstyrt med 80 kWt batterikapasitet som skal gi en rekkevidde på 50 nautiske mil med en fart på 5 knop.
Nora Sjögren Johre er daglig leder i Canal Boats Telemark. Hun forteller at det som en del av satsingen bygges ut et ladenettverk med til sammen ti hurtigladere fra Kragerø til Dalen.
– Laderne som fylkeskommunen og de omkringliggende kommunene har vært med på å finansiere, gjør det mulig å oppleve både kanalen og skjærgården. Laderne kan brukes av alle, og vi håper at det kan være med på å få flere til å ferdes elektrisk på sjøen.
Leieprisene i skolens sommerferie ligger på fra 39.900 kroner pr. uke. Den ene 39-foteren leies også ut i halve uker i sommer. Prisen er 25.000 kroner.
– Vi har hatt mange forespørsler fra utlandet, men pandemien skaper naturlig nok en del usikkerhet. Så langt er det bare nordmenn som har booket båt.
Vi ønsker å gjøre båtdeling til den nye normen for dem som bruker båt mellom 3 og 15 turer pr. sesong, noe 75 prosent av fritidsbåteierne gjør.
Hege Kolberg, Kruser
Vi har kjempetro på elbåter. Det er noe med å gli lydløst frem i vannet med en elektrisk motorbåt. Det gir en helt annen ro og opplevelse.
Ørjan Wollertsen, Nautic Norway