Ingen tegn til økt risiko for spontanabort
En ny, norsk studie viser at det ikke er økt risiko for spontanabort hos gravide som tok koronavaksine i første trimester. – Betryggende, sier forskere.
Vaksiner blir som oftest ikke testet på gravide før de tas i bruk. Derfor vil norske forskere studere om koronavaksinasjon av gravide kan ha uheldige konsekvenser.
I denne studien har de sammenlignet andelen vaksinerte blant kvinner som opplevde spontanabort i første trimester med kvinner som fortsatt var gravide etter de tre første månedene av svangerskapet.
Forskerne fant at andelen vaksinerte var 19 prosent lavere blant dem som opplevde en spontanabort. Maria C. Magnus er forsker ved Folkehelseinstituttet.
– Det var ingen ting som tyder på at kvinner som ble vaksinert har en økt risiko for spontanabort. Resultatene viste det samme da vi så på de ulike vaksinetypene hver for seg.
– Betryggende
Spontanabort er relativt vanlig i første trimester og rammer mellom 12 og 18 prosent av alle anerkjente svangerskap.
I Norge anbefales ikke vaksinasjon i første trimester ut fra et føre var-prinsipp. I august ble norske gravide også anbefalt å ta vaksinen, men etter første trimester.
Selv om få gravide i første trimester er blitt vaksinert, mener forskeren at studiens resultater er viktige.
– Vi fant ikke noen antydning til økt risiko for spontanabort hos kvinner som ble vaksinert mot korona i første trimester. Det er betryggende.
Også to andre amerikanske studier har fått samme konklusjon.
– Det er nå tre uavhengige studier som ikke har funnet noen antydning til en økt risiko for spontanabort. Det gjør at vi kan være mer sikre på funnene, sier Magnus.
Planlegger flere studier
Mange norske gravide i andre og tredje trimester har tatt koronavaksinen etter at det ble anbefalt.
– Vi tror oppslutningen blant gravide er stigende. Men det er et mål å få enda flere gravide til å vaksinere seg, sier Magnus. Hun forteller at de vil se på oppslutningen blant gravide fremover.
FHI planlegger også flere studier som skal se på effekter av koronavaksinasjon hos gravide.
– Vi kommer til å se nærmere på blant annet for tidlig fødsel og lav fødselsvekt.
Det er nå tre uavhengige studier som ikke har funnet noen antydning til en økt risiko for spontanabort. Maria C. Magnus, forsker ved Folkehelseinstituttet
Det ermye virussmitte rundt oss nå og mange smittestoff somkan gi forkjølelsessymptomer. FHI anbefaler å bli hjemme og få tatt en koronatest hvis man får symptomer på luftveisinfeksjon.
– Det er vanskelig å skille de ulike luftveisvirusene fra hverandre bare på symptomer, sier avdelingsdirektør Line Vold, Avdeling for smittevern og beredskap, ved Folkehelseinstituttet.
Symptombildet kan også være forskjellig fra person til person.
– Noen symptomer er litt vanligere for noen typer infeksjoner. Tap av lukt og smakssans forekommer for eksempel relativt hyppig for covid-19. Likevel kan man ikke konkludere sikkert ut fra symptomene, sier Line Vold.
For å få en sikker diagnosemå man ta en test somanalyseres for smittestoff. Det finnes forskjellige tester på markedet. For covid19 brukes selvtester i ganske stor utstrekning. For å teste for andre luftveisinfeksjonermåeventuelt legen vurdere behovet for en test.
Anbefaler å ta en koronatest
– Da vi ikke i samme grad somfor covid-19 kan teste for de øvrige luftveisvirusene, så er det generelle rådet: Man skal holde seg hjemmeomman er syk eller har klare symptomer på luftveisinfeksjon, sier Karoline Bragstad. Hun leder seksjon for influensa og annen luftsmitte ved FHI.
Dessverre gjør en kald vinter det lettere for forkjølelsesvirus å smitte fra person til person, sier hun.
Det er fordi vi tilbringermer tid innendørs med hverandre. Luften er ofte tørrere. Da henger disse virusene lenger i luften i små dråper. Det gjør at flere kan smittes.
– Virus kan også overleve lenger i miljøet når det er kaldt. I tillegg så blir slimhinnene våre påvirket negativt av tørr og kald luft og ermindre motstandsdyktigemot smitte, sier Bragstad.
– Når regnerFHImed at influensasesongen begynner?
– Det er for tidlig å si noe akkurat nåomnår influensasesongen begynner i Norge. Normalt starter influensasmitten å sirkulere i desembermed en topp senere i januar eller tidlig februar, men det kan variere en del, sier hun.
Det er lite smitte i Europa nå. Men FHI ser tegn til at noe er på gang. På grunn av alle koronatiltakene i fjor ble det ingen influensasesong. Men nå er influensaen på vei tilbake tilNorge.
Fagfolk sier at man bør ta influensavaksinen, og spesielt i år. Personer over 65 år eller andre i risikogrupper er anbefalt å ta årets influensavaksine.
– Det ermulig at influensaen blir ekstra hard, fordi vi ikke var eksponert for den i fjor, sier vaksineforsker ogimmunologGunnveigGrødeland vedUniversitetet iOslo.
– Hvorfor kommer influensaen i vintersesongen, igjen og igjen?
– Det er studert ganskemye. Influensaviruset trenger tid til å mutere for å kunne smitte oss igjen, og det tar rundt ett år. I vinterhalvåret har vi også en adferd innendørs og klimatiske forhold somgjør det lettere for viruset å smitte oss.
– Er influensaviruset egentlig rundt oss hele tiden?
– Influensaviruset beveger seg i Asia hele tiden over et stort
Hoste og slapphet
·
Symptomer på luftveisinfeksjon kan være feber, hoste, sår hals eller nedsatt allmenntilstand – for eksempel slapphet. Det er svært vanskelig å skille de ulike luftveisvirusene fra hverandre ut fra de symptomene man får.
·
Influensa gir ofte feber og smerter i kroppen og luftveissymptomer som hoste. Influensa smitter ved dråpe-, luft, eller kontakt med en smittet person. Influensasesongen har ikke begynt i Norge ennå.
·
Folkehelseinstituttet anbefaler å holde seg hjemme, dersom man har nyoppstått luftveisinfeksjon. Og å ta en test for koronaviruset/sars-cov-2 før man kommer tilbake til jobb, skole eller studiested.
·
Det gis noe ulike råd for forskjellige aldersgrupper. (Kilde: FHI).
Det er mulig at influensaen blir ekstra hard, fordi vi ikke var eksponert for den i fjor. Gunnveig Grødeland, vaksineforsker og immunolog ved Universitetet i Oslo
område. Viruset sirkulerer kontinuerlig der, og så spinner det ut til resten av verden en gang i året. Dette har vi også sett at de andre koronavirusene, somgir forkjølelse, gjør. Jeg regner med at koronaviruset kommer til å gjøre det samme etter hvert, sier Gunnveig Grødeland.