«Flukt» er en film å få innsikt av
Historien om Amin reflekterer Afghanistans historie de siste 40 årene. Samtidig rommer den så myemer.
«Flukt»
Manus og regi: Jonas Poher Rasmussen Animasjon/dokumentar Norge/Danmark
1 time 23 minutter
12 år
Førpremiere Biff 21. oktober Ordinær kinopremiere 22. oktober
VA BETYR ORDET «HJEM» FOR DEG? Spørsmålet stilles helt i begynnelsen av «Flukt», og peker konkret mot de brutale omskiftningene somriver bort grunnen under Amin Nawaris trygge barndomiKabul. Men spørsmålet omfatter også Amins voksenliv, når han etter årevis i trygghet i Danmark skal gifte seg og danne et hjemmed kjæresten Kasper. ForAmins trygghet hviler på en helt nødvendig løgn. Den løgnen har vært med på å forme deler av Amins identitet utad. Nå fordrer livet at han forteller sannheten. Men hvordan vil Kasper, og andre, reagere? Og – ikke minst – kan det få konsekvenser for oppholdstillatelsen hans?
FILMEN BYGGER PÅ en sann historie. Navnet Amin Nawari er fiktivt, for å beskyttemannen som er regissør Jonas Poher Rasmussens barndomskamerat. Filmen er formet somen animert dokumentarmed innslag av arkivfilm og nyhetsinnslag. Rasmussen inntar rollen somdels filmskaper, dels intervjuer, dels kompis, dels psykolog overfor en venn somtidvis strevermed å fortelle, med å huske, og somlangsomt må nærme seg de såre og brennende elementene i sin dramatiske historie.
DRAMATURGISK ER DET et særdeles godt grep fordi det effektivt trekker oss inn i Amirs fortelling og i fortellingen om Afghanistans nyere historie, fra det kommunistiske kuppet i 1978 og Sovjets invasjon året etter, via vedvarende borgerkrig og til fremveksten av Taliban på midten av 1990tallet. Slik utgjør filmen en komprimert historietime somer særdeles nyttig, enten man er ung eller så gammel atman husker den sovjetiske invasjonen. Knapt et parmåneder etter at USA og Nato trakk seg ut, er det også en påminnelseomlandets tragedie og krigens langvarighet.
AMIN ER ET BARN AV denne langvarige tragedien. Samtidig skildrer han hvordan det var å være homofil gutt i et samfunn og et land der det ikke engang finnes et ord for homofili. Akkurat her er filmen, forbausende nok kanskje, på sitt varmeste. Det er som om Amin tør litt opp når han snakker om sitt svermeri for Jean-Claude Van Damme, og om småforelskelsen i den litt eldre gutten han legger ut på sitt aller siste fluktforsøkmed.
skarpeste og mest sviende når den skildrer flyktningers realiteter. Kyniske menneskesmuglere, ørkesløse opphold i sjabre asylmottak, ørkesløs tilværelse sompapirløse i fremmed land, livsfarlige fluktforsøk i containere ogmed skip somikke er sjødyktige. En ting er dramatikken; vel så viktig er det at filmen her subtilt ogmed enkle virkemidler får frem fornedrelsen i å bli fratattmenneskeverd og verdighet. Det er også filmens kraft, at den selv via animerte
evner å formidle disse erfaringene, somså lett forsvinner i den offentlige debatten, der flyktninger fort blir redusert til tall og spørsmål omhvor mange «vi» og velferdsstaten «vår» tåler.
fellestrekk med Ari Folmans sterke «Vals medBashir» (2008). Animasjonsteknisk og uttrykksmessig har de visse likheter, selv omFolmans film var enda mer detaljrik og kompleks. Begge bruker animasjonen dokumentarisk, og lar det vanskelige minnearbeidet danne den dramaturgiske rammen rundt filmen. Men i sin littmer renskårne stil, er også "Flukt" en nydelig animasjon, full av liv og vakre, uttrykksfulle, gripende og opprørende detaljer.
er det også å se hvordan Rasmussen evner å skildre så nyansert hvordan Amin er formet av sin skjebne, på godt og vondt. Og, i forlengelsen av dette: «Flukt» er også en film somforklarer noen grunner til at unge flyktninger kommer alene og uten identitetspapirer. Og hvilke omkostninger det kan ha.