Gabrielle viser både sine styrker og svakheter
Hennes forrige albumvar karrierens beste. «Klippmeg i ti og limmeg sammen» er dessverre enmellomplate av varierende kvalitet.
GABRIELLE LEITHAUG HAR oppnådd mer enn de fleste skandinaviske popartister kan drømme om, blant annet på grunn avmegahiten «Femfine frøkner». At hun også har skrevet en låt nærmest alle nordmenn kan hele teksten til, i formav landeplagen «Ring meg», er en prestasjon somburde få mer anerkjennelse. Forrige plate, «Snart, Gabby», vitnet om en artistmed bredde i sitt repertoar, og er nok hennes bestenotering i albumformat, medsin sjelfylte og kompetente R & B.
«Klipp meg i ti og lim meg sammen» er påmange vis for en mellomplate å regne, både tematisk, musikalsk og i katalogen somhelhet. Det er et knippe poplåtermed trekk av både svenske VeronicaMaggio og mermoderne elektropopomden evig aktuelle overgangen fra ung voksen til voksen. Dessverre spriker kvaliteten litt i alle retninger, fra åpenbare innertiere, via det forglemmelige og hele veien ned i det svake.
Det begynner stilsikkertmed tittellåten «Klipp meg i ti og lim meg sammen», en låt nærmest hentet fra samme støpsel som nevnte Maggio behersker så godt. Kompetent er det så absolutt, men ogsåmerkelig traust. Påfølgende «Ting som ilu» forsterker dette inntrykket, men her forsvinner også det finslipte fokuset. Låten fremstår somrotete, fortapt et stedmellomelektropop-«anthem» og popballade. Den blir verken det ene, det andre eller en vellykket fusjon.
DIREKTE SVAK er heldigvis bare «Khaleesi», en låt somogsåmarkerer et slags skillepunkt på albumets låtmateriale. At Gabrielle ikke er den største tekstforfatteren i verden er noe det vanligvis ikke er særlig relevant å fremheve. Men nårmye avmaterialet søker det intime og personlige i så stor grad, har slike svakheter en tendens til å stå frem.
«Komkomkommer ned hardt som Khaleesi» etterfulgt av «du er dragen», er det absolutte minste felles multiplum hva angår utdaterte popkulturelle referanser og seksuelt ladet billedspråk, i tillegg til at det ikke akkurat er stor poesi. I kombinasjonmed en svak poplåt, er dette rett og slett litt vondt å høre på.
låtmaterialets kvalitet nå nærmest på hodet, og pilene peker oppover. «Kan du love å vente» er en flott poplåt i krysspunktet mellom soul og popjazz, et lite drypp fra forrige plates suksessoppskrift. «Solskinn fra et plettfritt sinn», platens bestenotering, understreker kvalitetsspranget ytterligere. Her klaffer detmeste – en god, enkel og personlig poptekst satt til en godmelodi, ikke rent ulikt svenskeOscar Linnros «Vilja bli» plate fra 2010. Så enkelt kan det faktisk være.
«Klipp meg i ti og lim meg sammen» er en mellomplate av varierende kvalitet, der Gabrielle viser frem både sine styrker og svakheter.
viser også nøyaktig hva artistens styrker er. Paradoksalt nok kommer Gabrielle på den ene sidenmest til sin rett i svært nedtonet og intim R & B, og på den andre siden i energiske og begjærsfylte dansegulvshiter. Men hennes nye plate inneholdermange sjenerte poplåter avmiddels kaliber.
«Klipp meg i ti og lim meg sammen» er en mellomplate av varierende kvalitet, der Gabrielle viser frembåde sine styrker og svakheter.