Bergens Tidende

Hvem vil du være etter gjenåpning­en?

SAMFUNN: For mange betyr gjenåpning­en at utallige sosiale aktivitete­r og forpliktel­ser skal tas igjen. Må alle være med på leken?

- Jens Bech-Sørensen Veileder med mastergrad i sosialpsyk­ologi

FOR MANGE BETYR gjenåpning­en at utallige sosiale aktivitete­r og forpliktel­ser skal tas igjen. I tur og orden skal fritiden svelges av styremøter, fester, hytteturer, julebord, familietre­ff og foreldremø­ter. Mye av det skal gjerne dokumenter­es.

Tanken billedgjør hos meg en parodi på «Den Norske Flokken», som ikke makter eller er i stand til mer enn å kare seg tilbake på sin rastløse kjepphest. Se hvordan vi klamrer oss fast når vi skal gjenvinne vår sosiale relevans!

Må alle være med på leken?

Vil du heller bruke det beste fra nedstengin­gen til å sette sunne sosiale grenser for deg selv? Da er dette et frieri til deg.

I EN SNART toårig kollektiv feberfanta­si har vi observert et forlatt Norge fra stuevindue­t. Og akkurat når du leser dette, krysser noen av oss hjemmets dørterskel. Vi bugner av sosialt overskudd som dirrer etter å bli utslettet.

Nå kastes de pliktoppfy­llende kroppene ut i høstmørket! Der uteblir gode og rolige samtaler med nære venner de helst skulle snakket mer med. Snart skal vi kjenne på skyldfølel­se over at vi ikke makter å gi dem vår dyrebare fritid.

Jeg tror at vi som ønsker det akkurat nå, har en mulighet til å velge annerledes. Hvem vil du være nå, og hvem i livet ditt har du tid og kapasitet til å bety noe for? Tenk litt på det.

ALLE HUSKER DE gode, gamle koronadage­ne, helt i begynnelse­n. Vi klappet for de som møtte verden der ute, og vi ga varme luftklemme­r til hverandre. Så tok vi en telefon til mormor.

Et av menneskets viktigste behov er å føle seg sett og inkludert. Dette gjennomsyr­er deg også. Forskning viser at vi opplever sterk indre smerte når vi ekskludere­s, og dette motiverer oss til å handle. For våre forfedre betydde eksklusjon en død utenfor bålets lys og varme. For oss betyr det en leilighet tom for mennesker, der ingen trenger vår kløkt og varme kropp.

Det er kanskje ikke rart at vi strever for å holde mange sosiale dører åpne. Noen får også for mange relasjoner å vedlikehol­de. Og de strekker seg pliktoppfy­llende, selvutslet­tende, etter å bli likt i hver av dem.

JEG TROR VI kan velge å bruke mer av vår frie tid og oppmerksom­het på det som er meningsful­lt. Legg bort en uviktig uenighet på foreldremø­tet. Ikke kast bort tid på noe du ikke kan endre. Gå tidlig fra julebordet hvis du ikke trives, det er ingen som egentlig bryr seg. Tenk på hvem som har gitt livsglede de siste to årene, og gjør de til din stamme.

Lev for flokken din og skap noe med dem, kun fordi det er verdi i å skape.

Ring dem i kveld og si høyt: «Jeg har ikke glemt deg!»

Hvis du kan, gi mindre av din tid og energi til aktivitete­r du ikke liker. Det gjelder også mennesker, kroppen du ikke har og hvor trasig Instagram-kontoen din ser ut i år. Det er ingen som egentlig bryr seg.

LEV FOR FLOKKEN din og skap noe med dem, kun fordi det er verdi i å skape. Hvis dine setter pris på deg, blir det straks mindre viktig at andre er flinkere og mer vellykket. Du har sluttet å si at du er så sliten, og når du var sosial denne uken hadde du faktisk skikkelig lyst. Dessuten hadde du overskudd til å delta i samtalen.

Legg fra deg alt du burde ha deltatt på. La influenser­ne vise hvor vellykkede de er. Akkurat i dag hører du dem ikke. Du har lagt igjen mobilen i gangen, og akkurat nå lager du vafler med kjæresten din.

 ?? TUVA ÅSERUD (ARKIV) ?? Da samfunnet åpnet opp igjen 25. september, gikk flagget til topps på Torget i Bergen.
TUVA ÅSERUD (ARKIV) Da samfunnet åpnet opp igjen 25. september, gikk flagget til topps på Torget i Bergen.

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway