Kulturløftet

Det er en catchy og god målsetning, som er enkel å markedsføre. Et godt pedagogisk grep. Ola Berge, kulturforsker ved Telemarksforskning

På tross av en veldig sterk økning i bevilgninger var det nedslående at de ikke hadde nådd alle målene sine.

sammen. Partiledelsen kastet også sin glans over et tredje kulturløftet i 2013. Da lot de riktignok profesjonelle ta seg av korpsmusikken.

Året etter klarte de rødgrønne akkurat å nå 1 prosent i budsjettet, ifølge deres eget regnestykke. Det innebar at kulturen hadde fått dobbelt så mange kroner i budsjettet i 2014 som da de startet i 2005.

Investeringene var synlige landet rundt i form av nye kulturhus, konkluderte Enger-utvalget. Mange av målene fra kulturløftet var oppfylt. Men publikum hang ikke med. Bruken av kultur hadde stått stille og på enkelte områder gått tilbake.

– Den jevne kulturbruker er middelaldrende, hvit og har god utdannelse. Det har lenge vært et sterkt ønske å inkludere flere, men det har vist seg vanskelig, sier Berge.

Utvalget kunne heller ikke se at det ble produsert særlig mye mer kunst, eller at den var blitt av høyere kvalitet. Likevel vil dagens kulturminister tilbake til prosenten.

– Som fanden leser bibelen

– Kritikerne leser Enger-utvalget som fanden leser bibelen. Det var riktig å bygge infrastruktur for kultur i den rekkefølgen vi gjorde. Men vi var ikke ferdige da den borgerlige regjeringen tok over, sier Anette Trettebergstuen (Ap).

Hun mener de borgerlige har «sulteforet» kulturlivet, selv om de stadig har økt budsjettene målt i kroner. Men økningene har ikke stått i forhold til økningene i statsbudsjettet for øvrig. Derfor er ikke prosenten blitt opprettholdt.

Nå er prislappen på prosenten mye høyere enn da de rødgrønne gikk av i 2014:

I 2014 var 1 prosent av statsbudsjettet

● litt under 11 milliarder.

I 2022 er 1 prosent rundt 15,5

●

milliarder.

Men nøyaktig hvor dyrt det nye kulturløftet blir, får ikke Aftenposten vite. Trettebergstuen sier regjeringen trenger tid til å finne ut hva prosenten skal innebære. Dette er to muligheter:

2,8 milliarder gjenstår dersom

●

mediestøtte ikke regnes med, slik Arbeiderpartiet har lagt til grunn frem til nå. Dagens kulturbudsjett ligger da på 0,81 prosent av totalen.

1,5 milliarder gjenstår dersom

●

mediestøtte regnes med, slik Creo gjør i sitt regnestykke. ·

Den rødgrønne regjeringen bestemte i 2005 at 1 prosent av statsbudsjettet skulle brukes på kultur. Pengene kom med 14 andre løfter.

·

I dag er 1 prosent av statsbudsjettet 15,5 milliarder.

·

Regjeringen nådde prosentmålet i 2014. Bevilgningene var da doblet siden 2005. Etter dette har andelen duppet under prosenten igjen under den borgerlige regjeringen.

·

I 2014 ga Enger-utvalget den rødgrønne regjeringen kritikk på flere punkter.

Dagens kulturbudsjett ligger da på 0,9 prosent av totalen. – Det er viktig å ha med at andre land uansett ikke kan måle seg med kulturstøtten i Norge. Men pandemien har avdekket noen problemer også med den modellen vi har her. Det går særlig på at kunstnere som står på egne ben, har vist seg kritisk sårbare, sier Berge.

Han tror ting som fødselspermisjon og sykepenger for kunstnere står høyt på agendaen.

– For å få til det er det fint med ekstra penger. For skulle de borgerlige fått det til, måtte de ha kuttet i bevilgningene til museum og nasjonale institusjoner. Da ville det blitt bråk, for der er det sterke motkrefter.