Klimakampens etiske dilemma
POLITIKK: Hvorfor ikke iverksette omstillingen til fornybare kilder raskest mulig?
Det er ingen tvil om at pandemien har ført til økt skolefrafall og fattigdom, faktorer av stor betydning for barneekteskap. Hanne Keyser Hegdahl og Ingvild Fossgard Sandøy
JONNY HESTHAMMER peker på noen viktige tema i BT 18.oktober.
De raske løsningene for å stoppe den globale oppvarmingen vil ramme de fattigste land og folk. Vi er ikke fristilt fra de etiske konsekvenser når vi skal vurdere fremtidige energiløsninger.
Hesthammer nevner òg at en dag er all oljen produsert og brent opp. (Dette har vært beregnet til 40- 50 år). Dette er en påminnelse om at verdenssamfunnet uansett må omstilles til fornybare energikilder. Så hvorfor da ikke planlegge og iverksette denne omstillingen så raskt som mulig? Hvorfor skal vi vente med å handle til den globale oppvarmingen gir alvorlige konsekvenser?
DE RIKTIGE SVARENE her må bli at vi ikke kan stenge de norske oljekranene over natten. Dette fordi noen av verdens fattigste land vil være avhengig av olje for å ivareta samfunnsfunksjoner som skole, helse og matleveranser. De vil trenger flere år på omstillingen. Men vi kan stenge det norske oljekonsumet ganske snart.
Med verdens største andel av el-biler og en pågående omstilling til hydrogendrevne ferger og vogntog, er vi bedre stilt enn noe annet land til å akselerere omstillingen.
Grunnen til at Norge ikke har lykkes å redusere klimagassutslipp mer enn 3,7 prosent av målsettingen på minst 50 prosent, er at ingen politiker blir gjenvalgt på å stoppe bilen. Men når trusselen blir stor nok, vil nok omstillingen tvinges frem.
NÅR VI SETTER ETISKE vurderinger av to onder opp mot hverandre, og vurderer fattigdomsbekjempelse mot global oppvarming, blir det litt for overfladisk å si som Hesthammer at vi må kunne tåle mer ekstremvær, som stormer og ekstrem varme. Klimaendringene vil bety mer enn storm, flom og tørke. Oppvarmingen vil også bety forørkning og fjerning av livsgrunnlaget for store deler av Afrika.
Like sikkert som at oljen en dag tar slutt, vil innlandsisen en dag smelte ut og medføre havnivåhevinger. At de fleste av verdens millionbyer faktisk ligger ved havnivå, sier sitt om de flyktningestrømmene klimaendringene vil kunne medføre.
30. oktober møtes alle verdens statsledere til klimatoppmøtet i Glasgow. Der skal de fortelle hvor meget, eller hvor lite de har lykkes å redusere klimagassutslippene. Videre skal alle forplikte seg til å kutte ytterligere ned på klimagassutslippene. Da må de upopulære tiltakene settes inn.
FERGEFRI E39 VIL selvsagt måtte skrinlegges, sammen med andre nye motorveier gjennom metanholdige myrer og CO -fangende skoger. Noe annet vil være å si at Norge ikke vil kutte utslippene. Med økonomiske virkemidler vil Norge og de andre landene som møtes i Glasgow, måtte prise gassutslippene så høyt at det blir mest lønnsomt å velge fornybar energi, reise kollektivt og restaurere bygg fremfor å bygge nye. Det siste grunnet store CO -utslipp ved produksjon og transport av betong, samt rivning av bygg.
Påstanden at Norge med under en promille av verdens befolkning ikke vil kunne hindre global oppvarming med våre bidrag, er ikke riktig. Norges innflytelse i FN og verdenssamfunnet kan måles – ikke i promille, men i flere prosent.
NORGE ER OG MÅ fremstå som et forbilde som viser at omstilling av teknologi, politikk og levevaner er fullt mulig. Mange av de land som vil bli skadelidende ved tap av arealer og livsvilkår, vil utvilsomt følge etter land som Norge hvis vi evner å ta et aktivt tak for å stanse klimagassutslippene.
Det koster oss lite å endre våre levevaner. Det koster verdens fattigste langt mer om vi ikke gjør det.
At de fleste av verdens millionbyer faktisk ligger ved havnivå, sier sitt om de flyktningestrømmene klimaendringene vil kunne medføre.