Arkivene blir nå brukt som en utilbørlig maktutøvelse overfor innbyggerne i Bergen.

– Det er en inngrodd byråkratisk holdning. Og det er de med makt over arkivene som kan si noe sånt. Så har du historikeren og arkivaren, som slår fast at det der er en livsfarlig vei å gå. Fravaer av dokumentasjon er ikke det samme som dokumentasjon på fravaer.

Hvis man ikke finner noe i arkivene, kan man ikke konkludere med at det ikke finnes, sier den tidligere byarkivaren.

– Det du kan si er at «jeg finner det ikke».

Fant 26 saker over 20 år

Det siste året er en rekke strandsonesaker sendt videre til bystyrepolitikerne i utvalg for byutvikling for å få sin avgjørelse. Onsdag holder de et eget ekstramøte kun for strandsonesaker.

Det er spesielt i forbindelse med de eldre sakene man har satt spørsmålstegn ved arkivene. Før 1985 var for eksempel mindre tiltak som brygger og flytebrygger ikke søknadspliktige, men meldepliktige. Noen jurister mener de heller ikke var meldepliktige. Meldingene viser det seg uansett å vaere få av.

I forkant av møtet har byrådet fått saksbehandlere til å gå gjennom de historiske arkivene på jakt etter strandsonesaker. I tidsperioden 1965 til 1985 fant de kun spor etter 14 saker om brygger og åtte flytebrygger. En av forklaringene til at det er så få saker å finne, kan ifølge byrådet vaere følgende:

«Fordi befolkningen kan ha oppfattet at disse tiltakene ikke var meldepliktig eller søknadspliktig».

– Trekker feil konklusjon

Skivenes reagerer på forklaringen:

– De trekker den motsatte konklusjonen av hva de bør gjøre. At de bare finner 26 saker kan ikke bety at alle de andre har gjort feil.

Han mener en mer sannsynlig forklaring er at det er de 26 sakene som utgjør unntaket, siden de faktisk er blitt arkivert. Han har registrert flere uttalelser fra tidligere saksbehandlere som sier byggemeldinger om brygger fra denne tiden ikke ble rutinemessig arkivert.

– De ble lagt på toppen av et skap og jobbet med derfra. Det vil jeg ikke selv anse som usannsynlig.

Tanker om hva som har nok verdi til å arkiveres har variert veldig blant kommunale ledere opp gjennom årene, påpeker han.

Advarer mot misbruk

Skivenes sier han er svaert betenkt over at både kommuneledelsen og innbyggernes jurister gjør arkivenes bevisverdi rent generelt til sentralt poeng i strandsonesaken.

– Dette er en farlig vei å gå. Tilliten til offentlige arkiver er en stor og viktig sak. Mye større enn om noen brygger og naust er lovlige eller ulovlige. Hvis vi ikke vi kan stole på offentlige arkiver, hva kan vi stole på da? På byarkivet har vi brukt over 40 år på å bygge opp en tillit til at du skal kunne stole på byens arkiver.

Den pensjonerte byarkivaren sier at arkiv har vaert brukt til å tjene makthavernes interesser og presse folk ned i århundrer. De siste tiårene har man sett eksempler på det motsatte, at arkivene brukes av folk flest til å kontrollere myndighetene, mener han.

– Men nå bruker makthaverne i byen arkivene på en utilbørlig måte for å presse sin vilje ned over innbyggerne.

Bevaringen av natur og miljø i strandsonen er et prinsipp han støtter. Men det må ikke gå over stokk og stein, mener Skivenes.

– Viktig med tillit

Byutviklingsbyråd Thor Haakon Bakke (MDG) sier han er helt enig i at det er viktig med tillit til byens arkiver.

– Arkivene er på mange måter byens kollektive hukommelse. Jeg er også helt enig med ham når det gjelder at man ikke må gjøre arkivenes bevisverdi rent generelt til et sentralt poeng i strandsonesakene.

Han understreker at informasjon fra arkivene kun er en del av det som vurderes av kommunen i tilsynssakene mot innbyggerne.

– Det vurderes også historiske foto, daterte flyfoto fra ulike perioder, eldre kart og annen informasjon som vi enten har selv eller som vi får fra de private partene.

Kun to eldre saker

Bakke sier kommunen alltid oppfordrer partene til å sende inn den informasjon de måtte ha i saken.

– I tillegg undersøker vi hva som ligger av informasjon på naboeiendommene, og om dette kan belyse saken. Hver eneste sak vurderes grundig og individuelt.

Byutviklingsbyråden påpeker at det er kun to av sakene som skal opp i utvalget denne uken som handler om tiltak som ble gjort før 1985.

BT har spurt om hvor mange saker i strandsoneprosjektet totalt som handler om tiltak før 1985. Den oversikten har ikke kommunen, ifølge byrådet.

Arne Skivenes, tidligere byarkivar i Bergen

Gir støtte til forgjengeren

Dagens byarkivar i Bergen, Jan Tore Helle, sier han deler forgjengerens forståelse av arkivenes rolle. Han påpeker at arkivene baerer på rettighetene til både befolkningen og myndighetene.

– Det er et voldsomt maktpotensial i å forvalte arkivene, eller for den del å ikke forvalte de.

Helle understreker at han ikke vil uttale seg konkret om strandsonesaker, siden disse sakene krever innsikt i regelverk han ikke har. Den siste tiden har byarkivet opplevd en stor pågang både fra innbyggere og kommunalt ansatte på jakt etter dokumenter de ikke finner.

– Det er ikke så lett for oss å vite hvorfor arkivene ikke finnes. Men da det ikke var et tydelig regelverk rundt bevaringen av disse dokumentene, er det jo også en risiko for at de ikke er blitt håndtert som arkivverdige.