Coop hardt ut etter prishopp

Coop sier de øker prisene fordi de må. At konkurrenten Kiwi holder prisene i ro 1. februar er et resultat av «ren prisdiskriminering», ifølge kommunikasjonsdirektøren.

– Nå kommer det frem i klartekst hvor krevende det er for oss kontra Norgesgruppen og innkjøpsbetingelsene de har, sier kommunikasjonsdirektør Bjørn Takle Friis i Coop.

1. februar må alle dagligvarebutikker betale mer for varene de skal selge videre til deg og meg. VG og E24s pristest viste prisøkninger på rundt ti prosent for Coop Extra og Rema 1000. Kiwi holdt derimot prisene i ro.

– Det er fordi vi må. Det vi har gjort er å ta ut en del av prisøkningene vi har fått fra leverandørene. Vi har ikke tatt ut noe av egne kostnadsøkninger, eksempelvis fra strøm, sier Friis.

– Det vi ser nå er et utslag av ren prisdiskriminering.

Det er en kjent sak at Norgesgruppen, den største aktøren, har bedre innkjøpsbetingelser enn konkurrentene. Handelshuset står bak kjeder som Kiwi, Meny, Spar og Joker og kontrollerer rundt 44 prosent av dagligvaremarkedet.

At leverandører gir Norgesgruppen lavere priser er utgangspunktet for næringsminister Jan Christian Vestres forslag om å forby såkalt usaklig prisdiskriminering. Forslaget var på høring tidligere i vinter.

– Det er dette vi har sagt til myndighetene i lang tid. Den ekstreme forskjellen som er i favør Norgesgruppen gjør at de ikke trenger å røre prisene, samtidig som de kan ta ut milliardoverskudd.

– Her må myndighetene gå i seg selv.

Kiwi har opplevd hamstring

– Vi har fått prisøkning fra leverandørene i dag, men vi i Kiwi har aldri sagt at vi skulle sette opp prisene våre 1. februar, sier kommunikasjonssjef Kristine Aakvaag Arvin.

– Det er vel normalt å øke prisen når man selv må betale mer?

– Vi har selvfølgelig fått økte kostnader, og prisene har også økt det siste året. Men vi gjør det vi kan for å være billigst hver dag, og vi har valgt å ikke øke prisene i dag.

– Betyr det at dere prøver å vinne markedsandeler gjennom lavere marginer?

– Selvfølgelig ønsker Kiwi å vinne kunden, og vi har registrert at det har vært mye uro rundt priser den siste tiden. Så vi ønsker også å skape en trygghet om at vi har og skal ha de laveste prisene.

– Hva legger du i uro?

– Vi har jo registrert medieoppslag hvor eksperter går ut og oppfordrer folk til hamstre, og vi har sett at det har hatt en effekt på kundene. Både forrige uke og denne uken. Det er jo klart at når det dannes et bilde i media om at prisen skal så mye opp, og folk har mindre å rutte med, så er det mange som blir urolige.

– Hvor lenge skal Kiwi-tryggheten vare?

– Av konkurransehensyn kan vi ikke si noe om hvordan prisene vil utvikle seg fremover.

– Er det ikke å øke prisene et PR-stunt?

– Nei, det viktigste for oss er å vinne kunder, ikke å vinne prisundersøkelser.

– Det kan vel henge sammen? – Ja, men det aller viktigste er hva kundene opplever at de får i butikk. Prisundersøkelser viser jo bare et øyeblikksbilde på et utvalg varer.

– Veldig enkelt for Kiwi

På VG og E24s prisundersøkelse onsdag var det Coop Extra som økte prisene mest over natten, med 11 prosent.

Det var også der handlekurven kostet mest.

– Vi må anstrenge oss det vi kan for å være konkurransedyktige, men slik situasjonen er nå, er det ekstremt krevende, sier Bjørn Takle Friis i Coop.

– Hva tenker du om at Kiwi sier de ikke øker prisene i dag fordi det har vært så mye uro rundt priser?

– Det kunne vi også sagt om vi hadde hatt de samme betingelsene som dem. Det er veldig enkelt å holde prisene nede når du fortsatt tjener milliarder.

I handlekurven hos Coop

Prisdiskriminering

·

Ifølge Konkurransetilsynet får Norgesgruppen betydelig lavere innkjøpspriser enn konkurrentene.

·

Det kalles prisdiskriminering og er i utgangspunktet helt lovlig.

·

I høst foreslo næringsminister Vestre å forby såkalt usaklig prisdiskriminering.

·

Dersom ulike priser kan begrunnes med faktiske kostnadsforskjeller, ulike verdi på konkrete motytelser eller andre objektive grunner, vil dette være saklig – og lovlig.

·

Eksklusivitetsvilktår og lojalitetsfremmende rabatter er eksempler på ting som kan være ansett som usaklig prisdiskriminering – og ulovlig.

·

Høringsrunden er over. Det er nå opp til regjeringen å legge frem et lovforslag – eller legge vekk saken.

Extra var det enkelte produkter som økte ekstra mye:

Zalo fra kr 27,90 til kr 39,90 (43 prosent)

Mills kaviar fra kr 23,80 til kr 32,90 (38 prosent)

Gilde servelat fra kr 14,90 til kr 20,10 (35 prosent)

Takle Friis sier han ikke kan gå inn og forklare enkeltprodukter, men presiserer at ikke prisøkningen på hvert enkelt produkt nødvendigvis samsvarer med prisøkningen fra leverandør.

– Si at vi har fått en total prisøkning i innkjøpspriser på to milliarder. Da tar vi ut kostnadsøkningene på det vi mener er en fornuftig måte, som treffer kunden best.