En høyremann i grønn genser
MDG må klargjøre før valget om de egentlig er høyrefolk som vil privatisere velferden i bytte mot noen symbolseire for klimaet.
POLITIKK:
sine lettvinte kommentarer til H og Ap sine valgprogram avslører egentlig mest om MDG. På den ene siden kaller de valget i høst for vår tids viktigste veivalg. Samtidig setter de langt på vei likhetstegn mellom Arbeiderpartiet og Høyre sin politikk.
Kritikken mot politikken Arbeiderpartiet og Venstre har ført de snart siste åtte årene, sitter løst. Samtidig peker MDG på at Høyre kan være et vel så godt alternativ for dem etter valget.
Når MDG har hyllet kommuneplanen som ble fremmet av Ap, KrF og Venstre i 2019, finner vi dette svært merkelig. MDG har gjennom denne perioden gjentatte ganger trukket frem at byrådets vedtatte plan er det beste verktøyet for å bygge fremtidens Bergen.
Og faktum er at Høyre ikke ønsket denne kommuneplanen, og de har vært tydelig på at de nettopp ønsker å endre hele denne når den skal oppdateres.
THOR HAAKON BAKKE
å være for en fremtidsrettet byutvikling hvis en ikke får til resultater. Derfor ønsker vi å ha to tanker i hodet i vårt valgprogram. Innbyggerne må gå med på å endre hvordan kommunen jobber for at vi skal bli mer miljøvennlige. Da kan vi ikke være rigide og kreve og tvinge folk i den retningen vi selv mener er riktigst.
Det er massiv støtte blant folk til å verne naturen, matjorden og ha langsiktig vern av områder i byen vår. MDG skader vår felles sak ved å skape unødvendige konflikter.
De voterte avvikende fra byrådet i en rekke saker da de satt i byråd. Tror de virkelig at de vil unngå dette hvis de går i kompaniskap med høyresiden?
at Arbeiderpartiet, de selv og Venstre har fått langt mer gjennomslag enn om man skulle vært i opposisjon og kun stått på sitt eget program og sin egen overbevisning. I sist bystyremøte stemte en samlet høyreside imot arealnøytralitet, er dette noe Bakke og MDG ser på som «grønne strenger»?
Valget i høst er et veiskille. Å fortsette retningen Arbeiderpartiet og samarbeidsparti har ført, eller gå til høyresiden, der vi vet at byutviklingen blir satt i revers før den nye politikken har fått virke. Da blir det mer uforutsigbarhet, nye omkamper og bilbaserte prosjekter. Mer natur mister vern. Og fellesskapet vil svekkes.
Fremtiden handler om å kunne samarbeide med flere partier uten å være rigid på egen overbevisning, og det handler om å være med på brede flertall for fremtidige generasjoner.
MDG HAR SETT
“De voterte avvikende fra byrådet i en rekke saker da de satt i byråd. Tror de virkelig at de vil unngå dette hvis de går i kompaniskap med høyresiden?
Vår gamle kollega Audun Fosshagen gikk bort 13. desember 2022, 88 år gammel.
Audun bodde på Tysnes med sin familie og pendlet til Bergen størstedelen av sitt arbeidsliv. I tjeneste for universitetet gjorde han en spesielt stor innsats for det vitenskapelige tidsskriftet Sarsia og som underviser om marine dyr.
Audun hadde i mange år ansvaret for å undervise studentene om marine evertebrater, dette fortsatte han med helt til han pensjonerte seg i 2004.
Det er imidlertid gjennom sitt arbeid og sin innsats som forsker og taksonom at Audun kommer til å bli husket lengst. Hans første bidrag til alle sine senere funn av nye arter var fra Sognefjorden og Hardangerfjorden i 1967, der han oppdaget ikke bare to nye arter, men en ny slekt; Sognocalanus.
Hoppekreps er svært små krepsdyr, og det viste seg fort at Audun hadde et utrolig godt øye for detaljer. Han fortsatte å beskrive nye arter gjennom hele livet, først fra norske fjorder og videre utover 70- og tidlig 80tall til arter fra karibiske farvann utenfor Colombia og Florida.
Den vitenskapelige arven Audun etterlot seg er mildt sagt imponerende. Han viet all sin forskertid til å identifisere, preparere, tegne og beskrive nye arter av hoppekrepser, og man trenger ikke være taksonom for å forstå omfanget av hans arbeid, for tallene taler for seg: Han beskrev en ny orden, to nye familier, 29 slekter og 66 nye arter.
Den største anerkjennelsen en kan få innen biosystematikken er å få en art oppkalt etter seg, og Audun fikk oppleve at andre forskere oppkalte ikke mindre enn 10 arter og systematiske grupper etter han. Dette er ganske enestående for en marinbiolog i Norge i nyere tid.
Blant disse er en familie av huleboende hoppekreps; familien Fosshageniidae. Her er vist hoppekrepsen Fosshageniella glabra, en art i en slekt oppkalt etter Audun.
Det er også ganske karakteristisk for Audun at han ofte snakket begeistret om arbeidet sitt, men aldri om sin betydning for fagfeltet. Audun gjorde sitt arbeid på en solid og ordentlig måte, enten det var som redaktør, underviser eller forsker.
Som kollega var en svært hyggelig og heller lavmælt mann, som sparte på de store ordene. Han satte likevel klare og tydelige spor etter seg som forsker, og disse vil bli stående.
På vegne av kollegaer ved Institutt for biovitenskap