Vil ha mindre trafikk på Danmarks plass uten å bygge lokk
Legge E39 i lokk under Danmarks plass vil koste rundt to milliarder kroner, viser ny rapport. Byrådet vil prøve å kutte trafikken med andre midler.
– Det har fremstått som en utopi, men denne studien viser at det er mulig, sier Ingrid Nergaard Fjeldstad (V), byråd for miljø og byutvikling.
Hun snakker om mulighetsstudien «Bedre byliv på Danmarks plass», som byrådet behandler denne uken.
Studien ble bestilt etter at bystyret i 2020 ba byrådet gå i dialog med Statens vegvesen om hvordan man kunne «fredeliggjøre» Danmarks plass.
Plassen er som kjent sterkt preget av at en av byens mest trafikkerte transportårer (E39 Fjøsangerveien) går gjennom, med 40.000-50.000 kjøretøy i døgnet. I tillegg kommer kryssende trafikk fra Ibsens gate og Michael Krohns gate.
– Ikke hyggelig
Resultatet er Bergens mest støyende og forurensede område, noe som er tydelig da vi møter byråden og forbipasserende der på tampen av morgenrushet. Vi må nesten rope for å snakke sammen.
– Dette er ikke det hyggeligste stedet i Bergen, nei, sier MaiLinn Aarvold, som vi treffer på bybanestoppet.
Hun er besøkende fra Oslo og ser utover trafikken og de grå blokkene på andre siden av Fjøsangerveien.
Håvard Ekestad står med hodetelefonene på. Slik stenger han ute støyen fra trafikken.
– Jeg bor i nærheten, men heldigvis ikke langs den mest trafikkerte veien. Det er veldig mye trafikk her, men det plager meg ikke i hverdagen, sier han.
Lokk er mulig ...
Mulighetsstudien ser på løsninger med og uten lokk over Danmarks
plass. Dersom det bygges lokk kan gjennomgangstrafikken legges under bakken, mens lokaltrafikk og myke trafikanter får plassen over.
I dag er det jo til dels omvendt: Fotgjengere og syklister må krysse E39 i mørke tunneler under bakken.
Utrederne konkluderer med at det kan være gjennomførbart å legge gjennomgangstrafikken i Fjøsangerveien i kulvert fra området ved Forum kino til krysset ved Edvard Griegs vei. Det er rundt 500 meter.
... men veldig komplisert
Men en slik løsning vil bryte med veinormalene på flere punkt, blant annet knyttet til stigningskrav. På grunn av begrenset plass er det kun mulig å legge gjennomgangstrafikken i kulvert, og ikke hele veisystemet. Det betyr at det fortsatt vil måtte gå ganske mye trafikk i dagen, anslagsvis 12.300 biler i døgnet forbi bybanestoppet.
Ikke minst vil anleggsperioden bli svært krevende, og bygging av lokk vil bli kostbart. Kostnaden for kulverten er anslått til 1,5 – 2,2 milliarder kroner.
Byutviklingsbyråd Fjeldstad mener det fremstår som den minst realistiske løsningen.
– Alt er mulig hvis man har nok ressurser, men i første omgang mener jeg vi bør se på hva vi kan få til uten å bygge et lokk, sier hun.
Byrådet skriver i sin innstilling at det er usikkert om lokket vil bidra til redusert støy og forurensning i så stor grad at kostnadene knyttet til investering og anleggsperiode vil kunne forsvaÅ res.
Må kutte to av seks felt
Studiens del 2 tar for seg andre tiltak som kan innføres uten lokk. Noen av dem er «lavthengende frukter» som kan utføres uten endringer i trafikkmønsteret, som å pusse opp de tre eksisterende plassene i området: Selve Danmarks plass, plassen ved bybanestoppet og trekanttomten som i dag brukes til elbillading.
Alt er mulig hvis man har nok ressurser, men i første omgang mener jeg vi bør se på hva vi kan få til uten å bygge et lokk. Ingrid Nergaard Fjeldstad (V), byråd for miljø og byutvikling,
Andre tiltak krever at trafikken i området blir redusert. Da mener utrederne at det er mulig å kutte bredden på E39 fra dagens seks til fire kjørefelt, og dermed få mer plass til fortau og midtrabatt. Men dersom dette skal gjennomføres, viser trafikkmål analysene at trafikken må reduseres med rundt 40 prosent i ettermiddagsrushet.
– Kan ikke bli køkaos
– Men er det mulig å redusere trafikken såpass, all den tid dette er en europavei?
– På lengre sikt bør det være mulig. Vi må jo uansett innføre flere tiltak for å få ned biltrafikken, slik vi ble enige med staten om i byvekstavtalen, svarer Fjeldstad.
Hun sier at forutsetningen må være at det ikke blir køkaos. Derfor må kapasiteten på kollektivtrafikken og sykkelveiene opp
som man eventuelt reduserer kjørebanen.
Utrederne peker på at ideen om en lang fjelltunnel fra Fjøsanger for gjennomgangstrafikken tidligere har vært oppe i diskusjonen. «Det kan tenkes at en lang fjelltunnel har bedre nytte og er mer realiserbart enn et lokk» skriver de og anbefaler en kost/nytte-analyse av de to alternativene.
Fjeldstad medgir at det uansett vil være krevende å kutte trafikken så mye som det trengs.
– Vi må høre hva bystyret mener, og deretter gå i dialog med Statens vegvesen, fylkeskommunen og Statsforvalteren for å se hva som er mulig å få til på kort og lang sikt, sier hun gjennom trafikkstøyen.
Nye byrom
Mulighetsstudien konkluderer med at det er lang vei frem til alle er oppnådd i Danmarks plass-området.
«Likevel er det muligheter for å sette i verk flere tiltak som gir vesentlig forbedring på kort sikt. Kvalitetsheving i byrommene og byggene vil gi stor effekt selv om påvirkningen fra gjennomgangssamtidig trafikken fortsatt er sterk. Det samme gjelder god belysning, fargebruk og utsmykning» heter det.
– Jeg synes byrommene er ganske bra, sett til forutsetningene. Men det er klart det kan gjøres mer, både med beplanting og annet, sier Fjeldstad.
Blant forslagene i studien er å gjøre trekanttomten som i dag benyttes til ladestasjon for elbiler om til et grønt byrom.
– Vi trenger ladestasjonen nå, men samtidig er det viktig å klare å forlenge den grønne aksen fra Mindemyren inn mot sentrum, sier Fjeldstad.