I ferd med å møte veggen?

Utbrenthet kan forekomme i alle typer jobber. Det omfatter både emosjonell utmattelse, depersonalisering og opplevelse av at du ikke klarer å yte ditt beste på jobb.

Det ser ikke ut til at det er én avgjørende årsak til at vi opplever utbrenthet. Det kan være ulike grunner til at henholdsvis førskolelæreren, soldaten eller legen blir utbrent. Eksempler kan være at man konstant må ta beslutninger om liv og død, lange arbeidsuker, økende produktivitetskrav eller motstridende informasjon. Tap av selvbestemmelse, manglende balanse mellom arbeid og privatliv, fysisk utrygghet eller bekymring for barns hjemmemiljø er også eksempler på ting som kan bidra til utbrenthet i disse tre yrkene.

Noen av egenskapene som bidrar til at man lykkes og presterer i en stilling, kan være de samme som også kan bidra til utbrenthet. Eksempler på dette er perfeksjonisme, årvåkenhet og dedikasjon.

Mangel på engasjement på jobb kan minne om apati og sosial tilbaketrekning som oppleves ved depresjon. Depresjon, derimot, er en stemningsrelatert psykisk helsetilstand.

I dag forstås vanligvis utbrenthet og depresjon som forskjellige, separate tilstander, selv om begge kan bli påvirket av et negativt arbeidsmiljø. Men det er bare utbrenthet som forbedres med positive endringer i arbeidsmiljøet. Samtidig kan det synes å være slik at mennesker som er mottakelige for depresjon også kan være utsatt for utbrenthet.

Den kanskje beste strategien enkeltpersoner kan bruke i hverdagen for å redusere utbrenthet, er hvile og avkobling etter jobb. Man bør også unngå å jobbe for mye overtid.

En effektiv måte å restituere på kan være å slutte å tenke på jobb etter arbeidstid. Det kan også være avslapning, altså aktiviteter som krever svært lite, og sosiale aktiviteter, som å tilbringe tid med andre mennesker på fritiden. Dette er gunstig for å redusere de daglige opplevelsene av utbrenthet, samt risikoen for utbrenthet over tid. Spesielt er det av stor betydning ikke å tenke på jobb etter arbeidstid.

Utbrenthet er relatert til arbeid, derfor kan vi bruke strategier for å endre eller justere arbeidet slik at vi unngår økte nivåer av utbrenthet. Her kan vi se på mulighetene for å endre arbeidsoppgavene, som type eller antall aktiviteter.

Vi kan også se på relasjonene våre, altså hvem vi samhandler med på jobb. Dette kan balansere jobbkravene med våre personlige evner og behov. Du kan for eksempel også spørre en leder eller kolleger om råd, søke krav eller utfordringer, og redusere krav.

Et arbeidsmiljø som tilrettelegger for støttende profesjonelle relasjoner mellom kolleger, teamarbeid og kollegialitet på arbeidsplassen er også positivt for å redusere utbrenthet.

Et klart skille mellom arbeid og hjem er viktig. Særlig er opplevelsen av uforenlige krav mellom familie og jobb knyttet til utbrenthet.

Arbeid med å forhindre utbrenthet bør også foregå på organisasjons- og ledernivå. Det kan være å planlegge for at de ansatte kan ha en god balanse mellom arbeid og fritid, tilpasning av arbeidsoppgaver og autonomi og å unngå utstrakt overtidsbruk. I tillegg bør man unngå en kultur for at de ansatte skal ha jobbrelaterte tanker på fritiden. Et eksempel på dette er e-post etter ordinær arbeidstid. Å sette søkelys på både individuelle og organisatoriske tilnærminger ser ut til å være hensiktsmessig for å håndtere utbrenthet og stimulere til et sunnere arbeidsmiljø.