E-tjenesten kan starte overvåking
Stortinget sier ja. Dermed får E-tjenesten snart overvåke og lagre nesten all datatrafikk i Norge.
Et bredt flertall på Stortinget sikrer at den militære E-tjenesten kan starte det som kalles tilrettelagt innhenting av datakommunikasjon.
Ap, Sp, Høyre, Frp og KrF støtter de nødvendige lovendringene.
are Venstre, SV og Rødt er i en innstilling fra utenriks- og forsvarskomiteen mot å åpne for overvåkingen. MDG er ikke representert i komiteen. Innstillingen vil bli debattert og vedtatt i begynnelsen av juni.
Enda mer masseovervåking
– Nå innføres enda mer og problematisk masseovervåking av norske innbyggere, mer enn det regjeringen foreslo da dette var på høring, sier Ingvild Wetrhus Thorsvik (V).
E-tjenesten får dermed mulighet til å installere teknisk utstyr for å tappe datatrafikk hos leverandører av elektronisk kommunikasjon.
I utgangspunktet gjelder dette datatrafikk som går over landegrensen, inn og ut av Norge. Siden nesten all datatrafikk uansett går via utlandet, vil kommunikasjon mellom norske borgere også bli fanget opp og lagret.
Norske borgere vil bli kartlagt
Det erkjenner også stortingsflertallet. I innstillingen skriver de at «tilrettelagt innhenting er personverninngripende, da det av tekniske årsaker innebærer lagring av store mengder data om norske borgeres kommunikasjon.»
Dette, sammen med annen overvåking i regi av PST og politiet, har tidligere fått Datatilsynets direktør, Line Coll, til å si at «muligheten for å opprettholde et privatliv overfor myndighetene, blir helt illusorisk.» Stortinget bevilget alt i 2020 1,1 milliarder kroner til et system for denne innhentingen. I år er det satt av vel 270 millioner, mens 700 millioner kroner er ventet å bli bevilget i 2024 for å ferdigstille prosjektet.
Forsvarsdepartementet opplyser i en e-post at E-tjenesten er i en fase der man tester ut og bygger opp systemet.
Må behandle flere saker
Stortinget vedtok en ny lov om Etjenesten for tre år siden. Mesteparten av loven trådte i kraft fra 1. januar 2021, men enkelte kapiteler ble utsatt.
Årsaken var flere kjennelser i EU-domstolen og Den europeiske menneskerettighetsdomstolen. Disse var kritiske til andre lands innhenting av datatrafikk. Norske myndigheter har derfor justert regelverket i et forsøk på å tilpasse seg de ulike domstolsavgjørelsene.
Den siste justeringen ble fremmet som lovforslag rett før påske. Noe av det mest sentrale er at det er domstolene som må avgi en kjennelse for at E-tjenesten skal kunne installere utstyr og starte kopiering og lagring av datatrafikk fra en tjenesteleverandør.
Etter Stortingets vedtak, vil regjeringen avgjøre når de siste lovendringene trer i kraft.
Det er også foreslått en viss innstramming av hensyn til pressens kildevern. Det vil si at en domstol må godkjenne målrettet innhenting mot journalister eller målrettet innhenting der det er stor sannsynlighet for at innhentingen vil frembringe kildeidentifiserende opplysninger.
Kildevernet svekkes
Pressens organisasjoner, Datatilsynet og Tekna er av dem som mener justeringene ikke er tilstrekkelige og at kildevernet svekkes. Det støttes av Venstre og Ingvild Wetrhus Thorsvik.
– Overvåkingen er uforholdsmessig inngrep i kildevernet og manglende domstolskontroll kan svekke kildevernet. Hvis dette fører til at folk blir redde for å snakke med journalister, vil kritikkverdige forhold ikke bli avdekket. Pressens rolle som vaktbikkje kan dermed bli svekket. Det er trist for demokratiet og den frie meningsutvekslingen, sier hun.
“Nå innføres enda mer og problematisk masseovervåking av norske innbyggere, mer enn det regjeringen foreslo da dette var på høring. Ingvild Wetrhus Thorsvik (V) , stortingsrepresentant
Positive endringer
Stortingsflertallet avviser dette og mener lovendringene er positive på grunn av utvidet domstolskontroll:
De skriver at «Norges menneskerettslige forpliktelser har vært dimensjonerende for utformingen av lovendringene som foreslås. Endringene styrker rettssikkerhetsgarantiene i loven knyttet til retten til privatliv og pressens kildevern.»