Forlik om den nye lakseskatten
Torsdag ble det inngått et forlik som reduserer skattesatsen på lakseskatten med 10 prosent. – Totalskatten er fremdeles høy, mener oppdrettsaktør.
Torsdag ble regjeringspartiene enige med Venstre og Pasientfokus om en grunnrenteskatt for oppdrettsnæringen med en skattesats på 25 prosent, 10 prosent lavere enn det som var regjeflertallet. ringens forslag i mars. Oppdrettsnæringen mener fremdeles at skattenivået er for høyt.
– Jeg tenker at det fortsatt er en høy skatt som gjør at konkurransefortrinnene blir svekket sammenliknet med utlandet, sier Sondre Eide i Eide Fjordbruk.
Andreas Kvamme, daglig leder i bergensbaserte Grieg Seafood, sier til BT at forliket er «overraskende»:
– Det var mye bedre enn det som lå der i utgangspunktet. Vi har ikke fått satt oss ned og sett på totalen ennå, så vi må nok bruke litt tid på å sette oss inn i hva som ligger i det. Det er positivt at skattesatsen blir redusert, men totalskatten er fremdeles høy med inntektsskatt og grunnrenteskatten, sier Kvamme.
– Kraftig skatteskjerpelse
Tom-Christer Nilsen, næringspolitisk sjef i Bergen Næringsråd, skriver i en pressemelding at endringen har gjort «en dårlig skatt litt mindre dårlig».
Selv om næringsrådet er motstander av grunnrenteskatten, er de positive til at skattenivået er lavere enn i det opprinnelige forslaget.
– Det er også bra med en økt rabatt på formuesskatten, når det ikke er fradrag for tidligere innbetalte kjøp av tillatelser. Ellers ville forskjellsbehandlingen av norske og utenlandske eiere blitt dramatisk. Likevel innebærer dette en kraftig skatteskjerpelse, skriver han.
Nilsen er kritisk til at det ikke var et bredere politisk flertall bak skatteendringen. Partiene som er med på forliket har bare én stemmes overvekt i Stortinget.
– Vesentlige elementer i skattesystemet bør sikres gjennom brede flertall. Det er viktig for forutsigbarhet for investeringer med lange horisonter.
Han tror ikke at diskusjonen om lakseskatten er over.
– Regjeringens foretrukne budsjettpartner, SV, er ikke en del av Løsningen skaper derfor ytterligere uforutsigbarhet i en tid hvor alle næringer etterspør forutsigbarhet fremfor alt, skriver Nilsen.
Ønsker bredere forlik
Linda Nøstbakken, forskningsdirektør i SSB og medlem av Havbruksskatteutvalget og skatteutvalget, sier at hun ideelt sett kunne ønsket seg et bredere politisk forlik om et helhetlig skattesystem, og at politikere ikke bare ble enige om én og én skatt.
– De fleste skatter har samfunnsøkonomiske kostnader, men landet må likevel ha en del skatteinntekter for å finansiere velferdsstaten. Det er også viktig med et bredt nok forlik til at skattesystem ikke settes i spill så snart vi får nye regjeringer. I så måte er ikke dagens forlik veldig bredt.
– Man må unngå omkamper
Grunnrenteskatten er en kontantstrømsbasert skatt, som gjør at bedrifter vil få dekket 25 prosent av fremtidige investeringene av staten, som også tar 25 prosent av alle inntekter og kostnader.
skattesatsen endres et slikt system, vil statens andel av investeringene kunne bli større eller mindre enn statens andel av driftsoverskuddet.
– En kontantstrømsskatt bør helst ligge stabilt over tid. Derfor er det enda viktigere med bred enighet om hva skattesatsen skal være, slik at man unngår omkamper som kan skape endringer, sier Nøstbakken.
Miljøteknologiordning
I tillegg har partiene samlet seg om et anmodningsforslag om at regjeringen skal legge frem forslag om en miljøteknologiordning i løpet av 2023.
Dette gjør Eide i Eide Fjordbruk mer optimistisk.
– Det er positivt at Venstre har fått inn en miljøteknologiordning, som gjør at utvikling i næringen vil kunne skje. Det er enormt viktig at innretningen av den teknologiordningen blir riktig. Den kan bli et lys i en ellers mørk tunnel for oss som driver med teknologiutvikling, sier Eide.