Hva oljeskattepakken har kostet
Hvor stor ble egentlig regningen for den gunstige oljeskattepakken somble innført under koronakrisen? Det vil ikke Finansdepartementet oppgi.
«Det er komplisert og lite meningsfylt å beregne provenyvirkningen av de midlertidige reglene», heter det i et svar departementet ga til SV fredag.
Proveny betyr inntekter som staten har.
SV hadde i utgangspunktet krevd å få vite hvor mye staten har tapt i inntekter på grunn av de svært gunstige skattereglene somble midlertidig innført for oljenæringen under koronapandemien av den daværende Solberg-regjeringen, medbred støtte fra Ap, KrF, Venstre og Frp.
SVs finanspolitiske talsperson KariElisabethKaski er forundret over svaret.
– Regningen er for stor
– Dette var et overraskende svar fra Finansdepartementet, for dette klarte de å regne på i høst, sier hun til NTB.
– Oljeskattepakken har betydd og betyr store subsidier til oljeselskapermed rekordoverskudd. Vi vet ennå ikke sluttsummen på kostnadene for fellesskapet eller miljøet, men at regningen er for stor, er helt sikkert, sier hun.
Da SV stilte samme spørsmål til Finansdepartementet i fjor, svarte finansminister Trygve Slagsvold Vedum(Sp) at kostnaden ville beløpe seg til et sted mellom11 og 58milliarder kroner. Summen avhenger av hvilken beregningsmetode sombrukes.
I det siste svaret fra Finansdepartementet heter det videre at det midlertidige skatteregimet «ikke vil påvirke statsbudsjettet på kort sikt, men vil påvirke handlingsrommet i fremtidige budsjetter».
Departementet viser samtidig til at endringer i både de midlertidige og ordinære reglene for oljeskatt er betydelig endret siden 2020, da oljeskattepakken ble innført.
– Vil tape 30milliarder
Da oljeskattepakken ble vedtatt sommeren 2020, var deler av leverandørindustrien truet som følge av koronautbruddet og lave priser på olje og gass. Etter at Russland invaderte Ukraina i februar 2021, steg imidlertid oljeog gassprisene til rekordnivåer en aldri tidligere hadde sett.
Ordningen ble som planlagt avviklet fra årsskiftet, men alle prosjekter der selskapene har levert plan for utbygging og drift (PUD) og plan for anlegg og drift (PAD) før fristen, vil kunne nyte godt av de gunstige skattereglene. De innebærer blant annet at selskapene får fradrag for alle utgifter i prosjektet inntil produksjonen er i gang. Selskapene fikk dessuten også økt det som heter friinntekt, fra 20 til 24 prosent.
Verdens naturfond (WWF) har tidligere anslått at den norske staten vil tapemer enn 30 milliarder kroner somfølge av skattelettelsene, ifølge NRK.
I ettertid har flere, blant andre Høyre-leder Erna Solberg, erkjent at den svært gunstige skattepakken var for god. Kraftig press fra blant annetLO, NHOog aktørene i oljeindustrien førte til at Stortinget den gangen gikk inn for en enda bedre skatteordning enn det regjeringen hadde foreslått.