I 20 år har Erdogan klart å opprettholde sin popularitet
Politiske og økonomiske kriser ser ut til å prelle av Tyrkias lengesittende leder Recep Tayyip Erdogan, som nå ligger an til å vinne andre valgrunde søndag.
Erdogan var med 49,4 prosent oppslutning ikke langt unna å vinne første valgrunde 14. mai. Opposisjonsleder Kemal Kiliçdaroglu fra Det republikanske folkeparti (CHP), som på meningsmålingene lenge så ut til å ligge best an, fikk 44,96 prosent.
Den tredje presidentkandidaten, ultranasjonalisten Sinan Ogan fikk 5,17 prosent, noe som var høyere oppslutning enn mange hadde tiltrodd ham på forhånd.
Det var en stund usikkert Ogan ville gi sin støtte, men mandag ble det klart at han stiller seg bak Erdogan. Ogans velgere får dermed en viktig rolle i andre valgomgang.
Tyrkerne stemte også på representanter til den 600 plasser store nasjonalforsamlingen. Det endelige resultatet er ennå ikke offentliggjort, men foreløpige tall viser at Erdogans allianse har sikret seg flertall av plassene med god margin.
Langvarig grep om makten
Få eksperter tviler nå på at Erdogan klarer å dra seieren i land. Han er en leder som har klart å holde seg ved makten i 20 år gjennom en rekke politiske kriser, et forsøk på militærkupp, masseprotester, korrupsjonsanklager og anklager om maktmisbruk.
Strømmen av flyktninger fra borgerkrigen i Syria veier tungt på det tyrkiske samfunnet, og de siste årene hatt tyrkerne levd med følgene av skyhøy inflasjon.
På toppen av det hele ble landet rammet av et ødeleggende jordskjelv i februar, der Erdogan ble anklaget for å reagere for sakte på katastrofen.
Presidenten fikk også sterk kritikk for at han i 2019 hadde gitt et amnesti for en rekke utbyggere som ikke hadde overholdt bygningsforskriftene. Disse forskriftene skulle ha sikret bygningene mot jordskjelv.
Likevel er altså Erdogan den sterke favoritten til å vinne andre valgrunde.
– I tider med nasjonale kriser, som dem Tyrkia står oppe i, samler folk seg vanligvis rundt lederen, forklarer Gonul Tol, analytiker ved Middle East Institute i Washington.
– Og velgerne har ikke nok tro på opposisjonens evne til å ordne opp i problemene, sier han.
Små sjanser
Opposisjonsleder Kiliçdaroglu levnes nå små sjanser til å hamle opp med ham. Det er mange og sammensatte årsaker til det. Kiliçdaroglu leder en opposisjonsallianse på hele seks partier som er svært forskjellige, og som mange har tvilt på ville klare å holde sammen.
Det at Tyrkias prokurdiske parti valgte å støtte Kiliçdaroglu, var også et tveegget sverd. Erdohvem
gan har under valgkampen iherdig anklaget opposisjonen for å være støttet av kurdiske «terrorister». Kiliçdaroglus allianse forsøkte å tilbakevise dette, men siden de ikke slipper til på regjeringskontrollerte medier, har Erodgan dominert med sin versjon.
Også Ogan har drevet en intens kampanje mot «terrorisme», et ord som mange tyrkere forbinder med kurdere.
Erdogans styrke
Det er flere forhold som forklarer Erdogans sterke grep om makten og brede appell.
69 år gamle Erdogan har blant annet dyrket den dype lojalitet fra konservative og religiøse støttespillere ved å heve islamske verdier i et land som har vært definert av sekularisme i nesten et århundre.
Han har strammet grepet om makten ved å bruke statlige ressurser til sin politiske fordel, som overdådige utgifter til infrastruktur for å tilfredsstille velgere. Dessuten har han innført stadig strengere kontroll med mediene, og kritiske røster slippes ikke til i det offentlige rom.
Erdogan har økt lønningene i offentlig sektor, økt pensjonene og tillatt millioner av mennesker å gå av med tidlig pensjon. Han har også innført strøm- og gassubsidier og slettet noe husholdningsgjeld.
Han har også lovet å bruke det som er nødvendig, for å gjenoppbygge de ødelagte jordskjelvområdene. Erdogans parti vant da også 10 av 11 provinser i regionen som ble berørt av jordskjelvet, til tross for sterk kritikk om at regjeringens første reaksjon på katastrofen var alt for langsom.
Erdogan har dessuten gjort mange tyrkere stolte over hans opptreden på verdensscenen – blant annet i spørsmål som krigen mellom Russland og Ukraina og i Nato-sammenheng, der han har klart å blokkere for svensk medlemskap.
Ikke Erdogans skyld
Mustafa Ozturk fra Ankara er tilhenger av Erdogan. Han sier at levestandarden i Tyrkia har gått ned som følge av inflasjon, men påpeker at Tyrkia ikke er det eneste landet som sliter med inflasjon etter pandemien.
– Tyrkias økonomiske problemer er ikke Erdogans feil, mener han.
Ozturk forteller at han aldri vil svikte Erodgan som har sørget for at islam har fått en mer fremtredende rolle i samfunnet.
En annen Erdogan-støttespiller, sikkerhetsvakten Bekir Ozcelik, påpeker at det tyrkiske samfunnet har kommet opp på et svært høyt nivå i løpet av de 20 årene Erdogan har sittet ved makten.
– Opposisjonen vil ta oss minst 50–60 år tilbake i utvikling. Det er ingen annen leder i verden som kan måle seg med Erdogan, mener han.
Full kontroll
– Erdogan har solid støtte fra statlige institusjoner og har dessuten full informasjonskontroll,
Presidentvalget i Tyrkia
·
Andre runde i presidentvalget i Tyrkia går av stabelen 28. mai.
·
To kandidater kjemper om makten, sittende president Recep Tayyip Erdogan, som fikk 49,52 av stemmene ved første valgrunde 14. mai, og opposisjonsleder Kemal Kiliçdaroglu, som fikk 44.9 prosent.
·
Rundt 64 millioner er stemmeberettiget ved presidentvalget. Ytterligere 3,4 millioner tyrkiske statsborgere som bor i utlandet, vil også få lov til å stemme.
·
Rundt 5 millioner er førstegangsvelgere.
·
Seks tyrkiske opposisjonspartier står bak Kemal Kiliçdaroglu, mangeårig leder for det republikanske partiet CHP.
·
Erdogan har hatt makten i 20 år. påpeker Tyrkia-ekspert Soner Cagaptay ved Washington Institute.
Cagaptay mener Erdogan enkelt har klart å demonisere opposisjonen som terrorister og dessuten sådd tvil om de er muslimske nok.
– Mediene har kjørt på hvordan Tyrkia er blitt en industriell militær gigant under Erdogan. Og det fungerte, understreker Cagaptay.
Så til tross for at Tyrkia under Erdogan de siste årene har opplevd svært dype kriser, stoler likevel mange tyrkere på at Erdogan også skal få dem gjennom. De ønsker stabilitet fremfor de forandringene Kiliçdaroglu har varslet, om blant annet et mer demokratisk styresett, ytringsfrihet og endret økonomistyring.