Det er ikke for sent å lage en bedre bybane
Vi er i ferd med å lage Bergen sentrum om til et plankryss for tog i minst tre retninger.
Phar til nå vært basert på et konsept om at banene i størst mulig grad skal gå i åpent lende. Dette har fungert godt for de nåværende linjene 1 og 2 som er forstadsbaner inn mot sentrum.
dette konseptet synes imidlertid å ha blitt uoversiktlige ved bruk for de kommende bybane-traseene gjennom sentrum – både mot Åsane og mot Dokken/Laksevåg.
Manglende konsekvensutredning for fremtidige bybanelinjer gjennom det historiske sentrum av Bergen er i ferd med å gi mange overraskelser.
Kostnadene og usikkerhetene har allerede økt, og det har vært luftet behov for vendesløyfer og en videre trasé mot Dokken, som kan medføre skinnelegging for Bybanen rundt Smålungeren, rundt teateret og over den historiske Torgallmenningen, som strekker seg hele veien fra Torget og opp til Kong Olav Vs Plass.
med veiplaner mot sentrum har oppstått, deponi for sprengstein-masser nær boligområder gir store konflikter, alt planleggingsarbeid for fremtidig byutvikling av Laksevåg er stoppet, og ikke minst, planskisser viser at området rundt Den Nationale Scene og videre mot Sjøfartsmonumentet skal absorbere nær all trafikk for bybane, syklister, gående og biltrafikk.
sentrum vil på sikt fremstå som et plankryss for tog i minst tre retninger. I tillegg kommer behov for traseer for biltrafikk, syklende og gående. Fra Torgallmenningen til Torget, samt til Vågsallmenningen, er det en nesten kontinuerlig strøm av gående.
Når alle de tre foreslåtte toglinjer en gang er etablert foran Sjøfartsmonumentet, så vil et bybane-tog passere gjennom dette området nesten hvert minutt. Bybanen i Bergen har en historie med en del ulykker. Det må forventes en høyere ulykkesfrekvens med en bybane i åpent lende gjennom sentrums travle gater, enn i de oversiktlige traseene inn mot sentrum.
DET FREMTIDIGE BERGEN
som svært kaotisk hva angår planlegging, med store og uante konsekvenser for byen. Kommunens planer må innebære etablering av en ny, grundig og uavhengig konsekvensutredning, hvor det også blir lagt frem et realistisk alternativ, hvor Bybanen legges i tunnel gjennom sentrum.
ved NTNU er en internasjonalt anerkjent kapasitet på bergteknikk og driving av tunneler. Han har gjennomgått og vurdert forslaget for bybane i tunnel mot Laksevåg og Åsane, som foreningen Bergen Sentrum 2050 har utviklet de siste to årene med bistand fra en rekke fageksperter.
Professor Bruland bekrefter i sin vurdering at tunnel-forslaget er fullt gjennomførbart, blant annet fordi geologi og fjellgrunn i Bergen er velegnet for tunneldrift.
I tillegg vil den foreslåtte tunnelløsningen være fleksibel for plassering av stasjonsutganger, vil ha god publikumsdekning og vil gi lite forstyrrelser for byens dagligliv.
Linjen mot Nøstet vil blant annet kunne få et attraktivt stopp rett under Torgallmenningen, der hele banen vil kunne bli boret ut i fast fjell. I tillegg vil områdene Ladegården/Breistølen få lettere tilgang til Bybanen.
fullprofilboring med Tunnelboremaskin (TBM) som beste drivemetode i bergensk fjell. Kun 0,8 prosent av samlet tunnellengde vurderes som utfordrende. TBM vil også være kostnadseffektivt, og 90 prosent av steinmassene kan lett tas ut på Nøstet for bruk som direkte utfylling i sjø for byutvidelsen på Dokken, ifølge Brulands vurdering.
Steintransporten vil skje via en midlertidig anleggstunnel som med lave kostnader senere kan oppgraderes til bruk som Bybanens fremtidige linje mot Laksevåg.
Kostnadsberegninger Bergen Sentrum 2050 har utført med bistand fra entreprenører, viser at dette tunnelalternativet vil være rimeligere enn kommunens forslag.
PROFESSOR BRULAND ANSER
de siste årene, i effektiv stillhet, utviklet sin hypermoderne, førerløse bybane «Metro», både mot forsteder og gjennom det historiske sentrum, samtidig som interessene fra byens befolkning, gående, syklister og biltrafikk er ivaretatt.
Nøkkelen er at denne bybanen er lagt i tunnel under Københavns historiske sentrum, samtidig som de mange utgangene er tilpasset lokal arkitektur. Et overordnet premiss har vært en utforming med høy sikkerhet og minimal risiko for personskader.
Erfaringen til nå viser nesten ingen rapporterte ulykker der togene er utformet for avganger cirka hvert 1,5 minutt. Vi anbefaler et besøk til Københavns Metro-system.