Disse ansatte har sjelden krevd tarifflønn – inntil i år
– Mange har vært villige til å jobbe nesten gratis, sier avdelingsleder i Fellesforbundet.
Skiftleder Torstein Gya har flippet, pakket og servert burgerspisende gjester på McDonald’s på Oasen i to og et halvt år.
Siden 1. januar har han tatt på seg et ekstra verv – tillitsvalgt for de ansatte.
I tillegg til flipping av hamburgere, jobber han nå for at de ansatte skal få bedre turnus og vaktlister.
Fast food- og utelivsbransjen holder ofte åpent til langt på natt, også i helgene. Likevel har ikke mange av de ansatte organisert seg og krevd bedre arbeidsvilkår, slik som nattillegg.
Soleklart høyeste økning
Dette har vært et stort problem lenge, ifølge avdelingsleder Djevat Hisenaj i Fellesforbundet.
Han leder Hotell og Restaurant-avdelingen i Hordaland.
Plutselig har noe skjedd. På ett år har over 400 flere ansatte i restaurantog serveringsbransjen organisert seg i Vestland, de fleste i Bergen.
Soleklart den høyeste økningen på de 20 årene han har vært involvert, sier Hisenaj.
Dette er grunnen
Hisenaj mener forklaringen på den plutselige økningen kom som følge av et verdensomspennende virus.
Ifølge Hisenaj var 1798 registrert som fagorganiserte i 2023. Ved inngangen til i år hadde tallet økt til 2201.
De gir en økning på over 20 prosent i antall medlemmer i løpet av ett år.
– Bransjen har utviklet seg helt enormt de siste årene, sier Hisenaj.
For like over ti år siden kunne timebetalingen være så lav som 20 kroner, forteller Hisenaj.
– Mange arbeidsinnvandrere har vært villige til å jobbe nesten gratis, sier Hisenaj.
Så kom korona.
– Pandemien har snudd det hele på hodet. Da kom norske ungdommer tilbake til bransjen. De skjønner greien, sier Hisenaj. Han forklarer økningen slik: Mange arbeidsinnvandrere forlot landet under pandemien
Derfor er flere nordmenn ansatt
Nordmenn er bedre kjent med fordelen med å organisere seg
– Gir trygghet
Da Gya fant ut at det var en mulighet å fagorganisere seg, tok han initiativ til at de ansatte skulle fagorganisere seg i fjor sommer. –Tariffavtalegirtrygghet,sierGya. Flere enn halvparten av de ansatte på McDonald’s på Oasen har meldt seg inn i Fellesforbundet og er dermed en del av økningen i antall medlemmer i grafen under. Da må arbeidsgiver følge tariffavtalen, som er bestemmelser om arbeidstid, juridisk bistand, lønn og tillegg.
Siden 1. januar har Gya også vært hovedtillitsvalgt.
For eksempel jobber han med å få på plass en type rullerende turnus som gir bedre forutsigbarhet.
– Før tariffavtale hadde vi tre måneders gjennomsnittsberegning, så du kunne ende opp med å jobbe 50 prosent en måned og 150 prosent neste måned for de som jobber 100 prosent.
– Det gjør det mye lettere for folk å planlegge bursdager, reiser og så videre, sier klubblederen.
AFP treffer veldig få i vår bransje. Johan-Petter Raa, franchisetaker i McDonald´s
McDonald’s-leder positiv
Ifølge Hisenaj har det tidligere vært mye skepsis til at de ansatte organiserer seg blant arbeidsgivere. Nå har dette også begynt å snu, ifølge han.
Johan-Petter Raa begynte i McDonald’s i 1991, da den første restauranten i Bergen åpnet ved Lagunen i Rådalen. Nå er han
Bransjen har utviklet seg helt enormt de siste årene. Djevat Hisenaj, avdelingsleder i Fellesforbundet
franchisetaker for de åtte burgerrestaurantene i Bergen.
BA har skrevet flere saker om problemer ved tre McDonald’s-restauranter, det var før Raa tok over.
McDonald’s-lederen understreker at han har betalt sine rundt 600 ansatte etter tariff siden 2002. I tillegg til restauranten i Fyllingsdalen, er den i Åsane også blitt fagorganisert fra i år. Dette ønsker Raa velkommen.
– Det eneste jeg har sagt, er at
jeg stiller meg bak det flertallet mener, sier han.
Hisenaj skryter av Raa. Avdelingslederen i Fellesforbundet sier at McDonald’s-sjefen er en av dem som alltid har betalt tarifflønn og vært opptatt av at de ansatte skal ha det bra på jobb.
Gya nikker. Treningsavtale har de allerede, med rabatterte priser.
– Det er bra, sier han.
– Treffer veldig få
En konsekvens for arbeidsgiver når de ansatte fagorganiserer seg, er at de må spare til en spesiell pensjon for de ansatte, kalt avtalefestet pensjon (AFP).
Organiserte ansatte har krav på den type «bonuspensjon». AFP i private bedrifter kommer i tillegg til alders- og tjenestepensjon og gir arbeidstakere rett til å ta ut tidlig pensjon etter fylte 62 år.
Men: Ansatte må være kvalifiserte for ordningen. Blant annet er et av kravene for å få AFP at man må jobbe i en bedrift hvor den inngår i tariffavtalen i syv år mellom fylte 55 år til 62 år.
– AFP treffer veldig få i vår bransje, det har jeg sagt til Djevat, sier Raa.
Ifølge Raa er de fleste ansatte i McDonald’s under 30 år.
Djevat i Fellesforbundet er enig i at ordningen ikke er tilpasset bransjen.
– Vi skulle hatt en tilpasset pensjon for serveringsbransjen, sier Djevat Hisenaj, og fortsetter:
– Jeg slåss med klør og nebb for at også vår bransje skal ha nytte av en ordning basert på hvor mange år de har jobbet i en tariffavtale-bedrift. Ingen jobber til er 65 år i bransjen vår.
En rapport som blant annet NHO Service og Handel står bak, tar til orde for en reformert AFP.
Raa kunne heller tenke seg en ordning som faktisk ville kommet hans ansatte til gode.
– Å betale inn på AFP, som veldig, veldig få av mine ansatte vil få glede av ... Det hadde vært bedre med en pensjonsordning som helt sikkert kommer de ansatte til gode, sier han.