– Russegrupper kan føre til mer utestenging enn busser
Det er vanlig å være med i russegrupper, ifølge presidentene.
Russebusser og russegrupper ved skolene bidrar til ekskludering, mener opplæringsdirektør Bjørn Lyngedal i fylkeskommunen.
– Det bidrar ikke til en felles og inkluderende feiring for alle. Derfor har vi laget kriterier for hva som må til for å få økonomisk støtte, sa Lyngedal til BT torsdag.
BT har snakket med flere av årets russepresidenter om deres erfaringer.
– Normalisert å være med i en gruppe
Sarah Sandvik og Martine Revheim Eliassen er presidenter på skolene Arna vgs. og Nordahl Grieg vgs.
De er enige i at busser tidligere har vært lite inkluderende.
– Men i år håper vi på en stor endring. Vi har kontakt med alle bussene og forsøker å snakke om hvordan vi kan gjøre det best for alle, sier Eliassen.
– Og i år er det bare åtte busser, så det er ikke så mange som er i den busskulturen, legger Sandvik til.
Men det dannes fremdeles grupper blant dem som ikke er på buss. Gruppene har gjerne egne gensere, logoer og chattekanaler som de kommuniserer i.
– I vår klasse er det mange forskjellige grupper, og det kan føre til mer utestenging enn på bussene, sier Sandvik.
– Det er så normalisert å skulle være med i en gruppe. I min klasse er det bare to som ikke er på en gruppe, legger hun til.
Presidentene oppfordrer alle til å invitere med folk som ikke har noen å være med i russetiden.
– Man kan også spørre om man skal bestille en ekstra genser til dem, sier Sandvik.
– Kan ikke si nei til folk
– Det er jo ingen ungdommer som har lyst til å være ekskluderende. Men at det er det som blir resultatet, er jo ofte tilfellet, sier Joakim Nilsen.
Han er arrangementsansvarlig
for russestyret i Vestland og går selv på Knarvik vgs.
Der er det innført en ordning hvor folk kan sende melding til et miljøteam på skolen dersom de ønsker å være med i en gruppe. Alle som vil, får plass.
– Jeg har ikke hørt om en slik ordning andre steder, men jeg ble jo litt inspirert nå, sier styrets visepresident, Selma Vik-Torbjørnsen.
Hun forteller at hun selv er med i en gruppe på Amalie Skram vgs.
– Man kan ha en gruppe, men da skal man ikke si nei til folk og stemme dem ut, sier hun.
Nilsen forteller at russestyret jobber sammen for å lage arrangementer som alle kan delta på, for å forebygge utestenging.
– Det gikk et rykte
Ivar Stangenes Søvig, som er russepresident i Vestland, går idrettslinjen på Stend. Der er det veldig få som er med på buss eller i grupper, forteller han.
– Har du hørt eksempler på at folk har blitt ekskludert?
– Det gikk rykter om at én gruppe hadde hatt audition og stemte noen ut. Men det hadde ikke skjedd, og de tok seg veldig nær og synes det var sårende at de ble sett på slik, sier han.
Han sier at forskjellen på buss og grupper er at en buss har et begrenset antall plasser for hvor mange som kan være med. Slik er det ikke i grupper.
– Gruppene har ingen unnskyldning for ikke å inkludere noen, mener han.