BT tok glattkjøringsskolen på ny: – Til tider gikk det litt vel sakte
Har du lappen, burde du strengt tatt kjenne til alt som blir skrevet i denne artikkelen. Men det snødekkede veinettet Vestland har blitt belemret med de siste ukene, har nok avslørt at bergensere og striler ikke er veldig vant til i trafikken.
Bergens Tidende har i den anledning valgt å slippe en naiv medarbeider fra Haugesund løs i trafikken. Hensikten er å lære meg (og forhåpentligvis leserne) hvordan en trygg bilist opptrer på glatten.
Kristoffer Westergaard heter jeg, forresten. Og helt frie tøyler har jeg heller ikke. I passasjersetet sitter trafikklærer Jørgen Markhus fra Positiv trafikkskole.
Ikke vær brå på rattet
Turen vår går fra Media City Bergen og ut til Naf sin øvingsbane for glattkjøring på Ågotnes. Vel hjemme skal Markhus si hva han synes om kjøringen.
Ja, hvordan gikk dette da? Jeg prøver å stilne kritikken før den kommer:
– Vi kom oss fra det!
Men hvordan gikk det egentlig?
– Jeg tenkte ikke helt over hva jeg gjorde, men jeg tror jeg bremset og svingte samtidig. Og siden jeg unngikk fotgjengerne, var vel det en form for seier?
Markhus er pedagogisk av seg. Han tror ikke på kjeft, men på å få eleven til å tenke selv.
45 km/t var litt for fort
– Ja, altså ... du er jo en klassisk «karatekid» da. Mye bevegelser på rattet og sånn. Men hvordan blir det når man har lite veigrep og svinger veldig mye på veldig kort tid? spør læreren.
– Ehm ... nei, da ... da har kanskje ikke svingingen den samme effekten lenger.
– Har vi noen forslag til hva vi kan gjøre annerledes?
– Ehm ... mer forsiktig svinging kanskje?
– Vi prøver det.
Hva lærte vi?
45 km/t var litt for fort. Husk å teste bremsene på strekninger hvor det ikke er andre biler eller myke trafikanter til stede. Da får man en følelse av hvor glatt det er, før det er for sent ...
Doble avstanden på glatten
Dersom veien er som hockeybasnø nen, kan det være lurt å ha litt avstand. Nøkkelordet i trafikklærer Markhus sitt pedagogiske vokabular, er «handlingsrom».
– Det å skape rom til seg selv og andre, gjør at folk kan tillate seg feil uten at noen tar skade av det. Og der synes jeg ofte trafikantene i Bergen gjør en veldig dårlig jobb, sier Markhus.
Han mener flere haster seg ut på veien med tilsynelatende altfor liten tid.
– Vi skal liksom skvise ut alt vi har av marginer, og dermed legger vi lite til rette for både oss selv og andre. Og så ender det med at det kan gå litt på helsen løs.
Her skal det sies at jeg var flink på å holde avstand. Veldig flink faktisk. Litt for flink, muligens. Mer om det i slutten av saken.
Obs ved feltskifter
Tre tips ved feltskifte: Tenk rolige bevegelser. Endre felt der hvor veien er kjørt opp fra før.
Let etter sonermed bedre veigrep.
– I dag er spesielt elbiler veldig tunge. Denne bilen veier over to tonn. Det vil si at hvisman flytter på bilens sideretning, kanman få mye energimed seg. Hvis man da mister grep, er det mye energi som skal stoppe opp en plass også, advarer Markhus.
Markhus har en kjepphest. Oppmerksomhet på veien handler ikke bare om å kunne observere ting i umiddelbar nærhet. Oftemåman også planlegge kjøringen underveis.
Bremsmensdukan
Ta for eksempel fart. Farten reduseres ofte i øyeblikk hvor det er helt nødvendig, istedenfor i områder dermanvet atmanallerede har et godt veigrep.
– Jeg og eleven min snakket her om dagen om hvaman bør gjøre når man kommer fra en tunnel og skal ut igjen på vinterføret. Man ønsker å bremse inne i tunnelen for å få ned farten, fordi der vet vi at vi har godt veigrep, sier Markhus.
Ikke alle fulgte rådet. – Samtlige foran oss ventet til de var ute på snøen før de bremset. Det vil skape risiko.
Holddeg i sporet
Plassering av eget kjøretøy er også et viktig punkt. Dersomveien har partier med lite snø, bør du kjøre der.
– Det er lurt å plassere seg i hjulsporene. Velg en posisjon i veien somgjør at du optimaliserer veigrepet ditt. Og hold deg for all del på din side avveien, råder Markhus.
Beholde sertifikatet?
Ja, hvordan gikk dette da?
Jeg får faktisk skryt for å holde god avstand til bilene foran. Men tidvis ble det litt formye av det gode:
– Når du først ser at du har godt veigrep, bør du tørre å kommedeg av gårde. Det er viktig slik at andre som er på veien også kommer frem, sierMarkhus.
Trafikklæreren sier aldri direkte at jeg kjørte somen bestemor, men:
– Det var interessant å se at du på vei tilbake til sentrum, da du visste at du hadde et godt veigrep, ikke la omkjørestilen. Til tider gikk det litt vel sakte.
Men sertifikatet beholdt jeg!