– Bidragene er lavere enn på mange år

FNs nødhjelpssjef lover drøyt 1 milliard kroner til sju glemte kriser i Afrika, Latin-Amerika og Midtøsten, men erkjenner at behovene er langt større.

Krigsherjede Kongo, Sudan og Syria får mest, drøyt 200 millioner kroner hver, og pengene hentes fra FNs sentrale nødhjelpsfond (CERF).

Tsjad, som har tatt imot over en halv million flyktninger fra nabolandet Sudan, får drøyt 150 millioner kroner, mens Niger får 100 millioner, Libanon 90 millioner og Honduras 60 millioner kroner.

Selv om det til sammen er snakk om over 1 milliard kroner i bistand til de syv landene, er den samlede overføringen fra CERF mindre enn på mange år, opplyser FNs nødhjelpssjef Martin Griffiths.

Bidrar mindre

FNs medlemsland bidro i fjor med mindre penger til nødhjelpsfondet enn på fem år, til tross for at det samlede behovet for nødhjelp nå er større enn noensinne.

I fjor bisto CERF 250 million mennesker som var rammet av krig, naturkatastrofer og andre kriser. Fondet ba da om over 590 milliarder kroner, mer enn noensinne, men fikk under 40 prosent av dette fra FNs medlemsland. Det resulterte i at mange av dem som trengte hjelp, måtte klare seg uten.

– Bidragene til CERF er nå lavere enn på mange år, og nødhjelpsfondets livreddende arbeid står derfor overfor en alvorlig utfordring, sier Griffiths.

– Det er nå viktigere enn noensinne at medlemslandene bidrar til full og riktig finansiering, sier han.

Påminnelse

CERF åpner pengesekken to ganger i året. Forrige gang var i september i fjor da drøyt 1,3 milliarder kroner ble overført til kronisk underfinansiert humanitær innsats i Afghanistan, Bangladesh, Burkina Faso, Kamerun, Den sentralafrikanske republikk, Haiti, Malawi, Mosambik, Myanmar, de okkuperte palestinske områdene, Uganda, Venezuela og Jemen.

I år ligger behovene for nødhjelp an til å bli langt høyere enn på mange år, uten at CERF vil være i stand til å dekke dem.

– Den nye nødtilførselen av midler vil bidra til å opprettholde livreddende humanitær støtte til mennesker som står overfor verdens verste kriser, understreker Griffiths.

– Det er en påminnelse om CERFs avgjørende rolle i en tid med enorme behov og kronisk underfinansiering av humanitære appeller, sier han.

Det er nå viktigere enn noensinne at medlemslandene bidrar til full og riktig finansiering. Martin Griffiths, FNs nødhjelpssjef

Rekordmange kriser i verden trenger vi at enda flere land bidrar til fondet og svarer på de enorme nødhjelpsappellene. Anne Beathe Tvinnereim, utviklingsminister

Norsk bidrag

Utviklingsminister Anne Beathe Tvinnereim (Sp) understreker hvor viktig CERFs rolle er.

– FNs nødhjelpsfond er et viktig verktøy for Norge for å sikre hjelp til de krisene som sjelden når nyhetsoverskriftene, land som Kongo, Honduras og Sudan, sier hun.

Norge finansierer ifølge Tvinnereim 10 prosent av fondet.

–Medrekordmangekriseriverden tilfondetogsvarerpådeenormenødhjelpsappellene,sierhun.

– Men mest av alt trenger vi løsninger på de mange konfliktene som fører til ufattelige lidelser, sier Tvinnereim.

AP / NTB FN anslår at minst 114 millioner mennesker i verden er på flukt fra sine hjem, og blant dem er det over 50 millioner barn. Behovene for nødhjelp er enorme. Disse har flyktet fra Øst-Kongo der militsgrupper herjer.

MOHAMMAD GHANNAM/MSF/HANDOUT VIA REUTERS / NTB Tsjad, som har tatt imot over en halv million flyktninger fra nabolandet Sudan, får drøyt 150 millioner kroner fra FN.