MDG vil «straffe» oppdrettere som har høy dødelighet
Fiskeriministeren vurderer å se på dødelighet ved oppdrettstillatelser, men avventer stortingsmelding. – Fortsatt skal det gå vinter og vår uten bedring, sier MDG.
MDGs Rasmus Hansson ser akutt behov for tiltak for å bedre den rekordhøye dødeligheten i norsk lakseoppdrett.
– Mens man venter på at bedring skal komme av seg selv, har man havnet i en hårreisende situasjon. Nå er det nødvendig å komme til et akseptabelt nivå innenfor dyrevelferdsloven, sier han til E24.
– Oppdretterne må ta konsekvensene av at de ikke har bidratt til det, tilføyer han, men understreker at regjeringen har sluttansvaret.
MDG foreslår derfor at produksjonsvolumene hos de store oppdretterne kuttes markant ved dødelighet over fem prosent.
Dødeligheten i norsk oppdrett steg til rundt 65 millioner laks i fjor. Det tilsvarer et snitt på 15–16 prosent, med opptil 27 prosent enkelte steder, ifølge Havforskningsinstituttet (HI).
HI mener oppdretterne fint kan komme ned i fem–ti prosent dødelighet. Norges største oppdretter, Mowi, mener derimot det er urealistisk i dag. Salmar, som er nest størst, ser det som fullt mulig.
– Det vi foreslår er en prinsipiell ordning, eventuelt med en overgangsordning slik at det ikke bare blir enda mer utsettelser og uthuling. Det må settes politisk realitet bak dette raskt, sier Hansson.
– Noe vi vurderer
MDG-politikeren synes det er skremmende hvis også den nye fiskeriministeren lar dette være opp til oppdrettsnæringen, og ikke selv tar ansvar.
E24 har forelagt MDGs kritikk og forslag for fiskeriminister Cecilie Myrseth (Ap), som svarer på e-post via kommunikasjonsrådgiver.
– Oppdrettsnæringen er underlagt strenge krav, kontroll og uanmeldte tilsyn. I ytterste konsekvens kan myndighetene trekke tilbake oppdrettstillatelser, dersom det er grunnlag for det, skriver hun.
Hva «ytterste konsekvens» betyr i praksis, får E24 ikke noe svar på.
Ministeren er imidlertid enig i at dagens tillatelsessystem ikke løser alle utfordringene knyttet til velferd, biosikkerhet og miljø.
– Jeg har ambisjoner om å få på plass et enda bedre regelverk, skriver hun.
Samtidig vil hun ikke forhaste seg.
– MDG foreslår at vi bare skal lappe på det systemet vi har. Jeg tror ikke det er en god løsning. Vi må se på hele tillatelsessystemet samlet, skriver hun.
Myrseth opplyser at regjeringen er godt i gang med dette og vil komme med en egen havbruksmelding.
– Dyrevelferdsmeldingen og havbruksmeldingen er to viktige prosesser som vil få betydning for næringen i årene som kommer.
– Det å se på et tall for dødelighet er noe vi vurderer, skriver hun.
– Tar regjeringen noe ansvar for at oppdretterne har fått drive på med en dødelighet som noen steder er oppe i 27 prosent?
– Det er næringens ansvar å følge reglene, og ta vare på fisken, skriver Myrseth.
Hansson synes det er lite tillitvekkende at Myrseth bare venter på den kommende dyrevelferdsmeldingen. Han peker på at en stortingsmelding er en samling synspunkter, og ikke konkrete tiltak og forskrift som oppdretterne blir nødt til å rette seg etter.
– Situasjonen er akutt og har vart lenge. En melding kan bli bare enda en bekreftelse på at det fortsatt skal gå vinter og vår uten bedring, sier han.
– Billig utpressing
– Ønsker ikke MDG at de norske oppdretterne får vokse mer?
– Næringen har vokst for mye på bekostning av dyrevelferden. Det kan ikke være en rettighet for næringen å få vokse uansett konsekvenser og uten å forholde seg til dyrevelferdsloven, svarer Hansson.
Loven krever at «dyreholder skal påse at driftsformer, metoder, utstyr og tekniske løsninger som brukes til dyr, er egnet til å ivareta hensynet til dyrenes velferd» .
Det settes derimot ingen konkrete krav til dødelighetsnivået, men de aller fleste er enige om at dødeligheten nå er for høy, inkludert bransjen selv.
Hansson påpeker at det er både teknologisk og økonomisk gjennomførbart å få dødeligheten ned mot fem prosent, og berømmer Salmar for å bekrefte det.
– Vi er teknologinøytrale, så får det være næringens jobb å finne den teknologien som funker slik at næringen klarer å drive i sjøfasen uten velferdsproblemer.
– For når Salmar kan, så kan Mowi og resten av næringen også. De har muskler og teknologi til å ta konsekvensene av problemene de selv har skaffet seg ved å vokse for fort.
– Hva med konsekvensene for arbeidsplasser langs kysten hvis det blir mange år med nedgang i produksjonen på grunn av dette?
– Sånne trusler fra næringen synes jeg er sterk kost, noe som politikere overhodet ikke må høre på. Det er billig utpressing.
Vil premiere med vekst
MDG vil også stimulere til mer bærekraftig vekst. Partiet foreslår derfor å endre innretningen på produksjonsavgiften for å premiere mer bærekraftig drift, med lave utslipp, null rømninger og uten utslipp av lus.
I tillegg vil MDG innføre en miljøfleksibilitetsordning som gir mulighet for å øke produksjonen innenfor eksisterende oppdrettstillatelser, «hvis økningen skjer med konvertering av åpne merder til produksjonsteknologi som sikrer null rømming, null utslipp av lakselusegg og/eller lakseluslarver og oppsamling av avfall».
– Vi synes oppdrett er en veldig viktig næring, men det er en næring som har klart å tilta seg ekstremt mye areal og påvirkning uten å bli stilt høye nok krav til, sier Hansson.
MDGs forslag skal i løpet av de nærmeste månedene behandles i næringskomiteen på Stortinget.
Næringen har vokst for mye på bekostning av dyrevelferden. Rasmus Hansson, MDG