Må fortsatt vente på tunnel i Åsane
Selv når flertallet på Stortinget er enige, betyr det lite. Solberg-regjeringens løfte om byggestart for Nordhordlandstunnelen innen 2027 blir det i alle fall ikke noe av.
Det var historien som begynte dårlig, men endte godt.
I alle fall ble det presentert slik i 2021.
For først fant ikke regjeringen plass til ny tunnel mellom Vågsbotn og Klauvaneset da de la frem sin nasjonale transportplan.
Så sa daværende statsminister Erna Solberg (H) at prosjektet helt nord i Bergen var vraket fordi det manglet lokal støtte. Uttalelsen skapte raseri.
– Dette stemmer ikke i det hele tatt, og om statsministeren sa det, er det en stor provokasjon, raste daværende byrådsleder Roger Valhammer (Ap).
– Her må man rydde opp, fortsatte Høyre-topp Harald Victor Hove.
Det ble arrangert motdemonstrasjoner på Hylkje. Lokale politikere ringte ned sine partifeller i hovedstaden. Til slutt ga regjeringen etter. Sommeren 2021 fortalte daværende samferdselsminister Knut Arild Hareide (KrF) til BT at Høyre, Venstre og KrF var blitt enige om en såkalt flertallsmerknad.
Den fortalte at et flertall på Stortinget ville bygge tunnelen likevel.
Denne skulle sikre byggestart i den viktige førsteperioden av
NTP, mellom 2022 og 2027.
– Akkurat nå er jeg superglad, sa tidligere Lindås-ordførere Astrid Aarhus-Byrknes (KrF) da hun hørte Hareides nyhet.
Satte bremsene på
Men hvor mye var egentlig regjeringspartienes merknad verdt?
Det vi vet, er at Nordhordlandstunnelen ikke var alene om å få denne oppmerksomheten fra Stortinget. Hele seks prosjekter fikk samme status.
Disse kom i tillegg til, og ikke som erstatning for, prosjektene som allerede hadde fått plass i transportplanen.
Da Hareide kom med sine løfter for tre år siden, var Statens vegvesen i sluttfasen med å lage en kommunedelplan for den nye tunnelen i Åsane.
Dette er nest siste planfase før de kan starte å forberede byggingen. Men å komme i gang med den siste, avgjørende reguleringsplanen har latt vente på seg.
I november 2022 fortalte BT at Vegvesenet hadde bremset opp prosjektet. Grunnen: At regjeringen hadde kuttet kraftig i pengene til planlegging.
– Vi var på vei til å starte opp planarbeidet, men er kommet i en klemme, uttalte Kjartan Hove, prosjektdirektør i Statens vegvesen.
Halvannet år senere er arbeidet i ferd med å komme i gang igjen. Folk i Vegvesenet blir satt på prosjektet. Grunnundersøkelsene har så smått startet.
– Vi håper på å varsle formell oppstart av reguleringsplanen i løpet av våren, sier Beate Riisnæs, prosjektleder for E39 Vågsbotn-Klauvaneset.
Tanken er at reguleringsplanen kan bli vedtatt senest i 2027. Deretter må prosjektet kvalitetssikres i en såkalt KS2-undersøkelse. Det tar også sin tid, som igjen kan bety byggestart i 2029 eller 2030.
– Vi tar sikte på rask fremdrift, sier Riisnæs.
Vi håper på å varsle formell oppstart av reguleringsplanen i løpet av våren. Beate Riisnæs, prosjektleder for E39 Vågsbotn-Klauvaneset
Har dempet forventningene
Om prosjektet får nødvendige midler, blir klart i midten av mars. Da legger regjeringen frem sitt forslag til ny nasjonal transportplan (NTP).
Planen er Samferdsels-Norges bibel, for den forteller hvilke prosjekter som skal prioriteres i perioden 2025 til 2036.
Samferdselsminister Jon-Ivar Nygård (Ap) har gjentatte ganger forsøkt å dempe forventningene. Uten at en partifelle i Nordhordland har tatt det spesielt til seg.
– Vi er utålmodige, sier Nina Bognøy (Ap), varaordfører i Alver.
Hun står ved rundkjøringen i Vågsbotn sammen med prosjektleder Beate Riisnæs. Herfra planlegges den 5,3 km lange tunnelen til Klauvaneset ved Nordhordlandsbrua.
Prosjektet har nå en kostnad på nær syv milliarder kroner.
Nesten 30 år er gått siden BT meldte at det gikk mot enighet
om tunnelen i Åsane og at den kunnevære kjøreklar ti år senere. – Er du optimist?
– Ja, men jeg har ingen lekkasjer, sier Bognøy.
Tar en utgangspunkt i de faglige rådene fra Vegvesenet, er det ingen særlig grunn til optimisme. Prosjektet er på 17. plass på deres prioriteringsliste, med oppstart en gang etter 2030.
Oppstart før 2030, krever trolig betydelig politisk vilje.
Oppstartmedbompenger
Fortellingen om utsettelsen av Nordhordlandstunnelen er ikke unik. Ved fremleggelsen av NTP i 2017 ble det rabalder da Solbergregjeringen ikke hadde funnet penger til å starte opp ArnaStanghelle.
Det løste de på en annen måte, ved å sette det i gang ved hjelp av bompenger. Dermed skulle en komme i gang senest i 2022.
– Men vi jobber for å kunne starte tidligere, uttalte Nikolai Astrup, Høyres den gang transportpolitiske talsperson, til BT i juni 2017.
Fremdeles vet ingen når spaden skal settes i jorden. Det en imidlertid vet, er at jernbanebyråkratene har foreslått å utsette prosjektet til etter 2036.