Morten mistet datteren et halvt år før Ole døde: – Ikke overrasket.
Morten Vange mener datterens dødsfall har flere likhetspunkt med Oles.
Morten Vange mistet datteren Ella etter fødsel et halvt år før Ole døde. Tirsdag vitnet han i rettssaken mot Helse Bergen.
– Det var en tilsvarende hendelse som da Ole døde, sa Vange da han inntok vitneplassen.
– Vi er ikke overrasket over det som skjedde med Ole, men det er jo tragisk, la han til.
Før Ella ble forløst, hadde hun i flere timer forhøyet puls. Høy puls kan indikere oksygenmangel.
Under forløsningen kom navlesnoren i klem. Ella kom til verden med en livstruende hjerneskade.
Vange sa i sin forklaring at KK skyldte på navlesnoren.
– Men jeg hadde lest meg opp og visste at pulsen hennes var sykelig over lang tid.
– For seint
Vange påpekte at hendelsene rundt Ellas fødsel hadde paralleller med det som skjedde med Ole.
– Overlege ble ikke involvert før det var for seint. Jordmoren som sto for pulsmålingen, var ikke sertifisert for dette, sa han.
I Oles sak hadde jordmoren i en forklaring sagt at hun ikke kjente seg kompetent til å tolke pulsmålinger.
Morten Vange og hans kone krever også erstatning og møter Helse Bergen i retten i mai.
Klinikkdirektør Susanne Albrechtsen vitnet for Helse Bergen. Hun gikk gjennom hvordan klinikken jobber med kvalitet og forbedring.
– Verdens beste
Albrechtsen sa at Norge har verdens beste fødselshjelp og at KK ligger helt på nivå med andre klinikker.
– De alvorlige utfallene blir sjeldnere og sjeldnere. Det betyr at når det skjer, blir det stadig vanskeligere å forstå og akseptere. Men dessverre kan det skje.
Siren Preto, som er advokat for foreldrene, spurte Albrechtsen hvem som har ansvar for at KK yter forsvarlig helsehjelp, at personalet er kvalifisert og rutinene er gode.
– Det er jeg som har det ansvaret, svarte Albrechtsen hver gang.
Preto spurte gjentatt om manglende rutiner ved vaktskifte. Albrechtsen svarte at det fantes rutiner og la til:
– Hvert enkelt tilfelle med uheldig utfall er unikt. Derfor er det ulike ting som skal settes i verk.
Et sentralt punkt er tolkingen av barnets puls. Spesialisten til Norsk pasientskadeerstatning skriver at pulsen til Ole var sykelig allerede i 14-tiden.
Dette var to timer før foreldrene feilaktig ble sendt hjem.
– Har dere god nok kompetanse når spesialisten i ettertid kan slå fast dette? spurte Preto.
Albrechtsen vegret seg mot å kommentere pulsen til Ole, men understreket at tolkingen er et vanskelig tema.
På spørsmål om hvorfor det tok så lang tid å beslutte keisersnittet, svarte direktøren at keisersnitt i uke 31 ikke gjøres med mindre det er helt nødvendig.
– En slik avgjørelse er vanskelig å ta, sa hun.
Nylig avgått fylkeslege Sjur Lehmann var sistemann på vitnelisten. På spørsmål om det i denne saken var ledelse eller enkeltpersonell som sviktet, svarte han:
– Vi vurderte det som at enkeltpersonell var uforsvarlig. Så var det samtidig elementer av svikt i organiseringen.
Å sende paret hjem fra poliklinikken var uforsvarlig av jordmødrene, påpekte Lehmann.
Tirsdag åpnet med forklaringen til Torkel Hofslett Thowsen.
– Torsdag 13. januar 2022 ble jeg hevet ned i et hull. Alt som kunne gå galt, gikk galt.
Thowsen mener systemet sviktet.
– Det eneste KK har beklaget overfor oss er hjemsendelsen. Men de erkjenner ikke at så mange involverte sviktet den dagen, sa han.
En overlege skal i ettertid ha sagt at de to dro hjem fra poliklinikken uten godkjenning.
Neste svikt skjedde, ifølge Thowsen, ved vaktskiftet på ettermiddagen.
– Dette var fra før ansett som et sårbart punkt.
– For dårlig bemannet
Om kvelden var klinikken for dårlig bemannet, sa han.
De ble sittende og vente på legetilsyn. Legene på vakt ringte på natten opp kolleger som hadde fri for å drøfte eventuelt keisersnitt.
– Vi ble ikke involvert og ikke informert om vår sønns helse.