Han gir oss både hjertesmerte og griseri
Eirik Aas briljerer tidvis, men han kommer også med den minst sexy låten jeg har hørt på lenge.
«Posttraumatisk kjærlighetsforstyrrelse»
Hvem: Hva: Hvor:
DET FINNES EN bergensrapper for ethvert humør. Eirik Aas har alltid vært han som holder det nedpå, jordnært og ekte, somsetter ord på alle de snåle følelsene ingen andre tør prøve å beskrive. Han en mester i å se det store i det små, men når han ikke klarer fange hverdagsmagien – da kan det fort bare bli litt småkleint i stedet.
«Posttraumatisk kjærlighetsforstyrrelse» balanserer som regel hårfint på denne grensen, men er ved flere anledninger nære ved å subbe godt nedi på feil side.
EIRIK AAS’ TEKSTER ER best når han har noe på hjertet. Er det derimot én ting Aas aldri har vært særlig flink til, så er det å være grisete. Det er derfor «Sexy» sannsynligvis er den minst sexy låten du har hørt på lenge; dette er bare Aas, Martin Hazy og Kjartan Lauritzen som konkurrerer i å ekle hverandre ut.
Heldigvis har albumet også «27», «Sta& impulsiv» og «Alvorlig» – låter der Aas briljerer som rapper.
HESTER V75S fløyelsmyke loungerap låt lekkert og forfriskende da den kom, og Aas har somregel lyktes godt i å ta den i stadigmer poppede retning. Det topper seg med «Posttraumatisk ...»; denne platen har en ekstremt lekker og gjennomført produksjon. Men etter et visst antall runder på anlegget begynner låtene å gli over i hverandre: Med enkelte hederlige unntak («Nattdyr», «Aldri følt det samme») låter det allermeste somvariasjoner over samme låt. Flaks da at albumet har fargerike gjestespill fraAngelo Reira, GKR og særlig B-Boy Myhre.
«Posttraumatisk...» er etalbum helt på det jevne. Det mangler sjarmen fra «Verden eller ingenting» (2021) og «Maler byen rød» (2022). Faktisk ville den fungerte bedre somen strømav singler, spredt over et helt år. Da hadde ikke svakhetene vært like tydelige somnå.