Bergens Tidende

Meld deg inn i et parti!

POLITIKK: Demokratie­t svekkes når færre involverer seg.

- Matias Robberstad Vangen

DE SISTE TIÅRENE har antallet partimedle­mmer i Norge blitt lavere. Mye lavere. På samme måte som bukser med sleng, rockebande­t Toto og telefaks, kan det virke som om partimedle­mskap har gått av moten i Norge – både blant folk flest og blant partiene selv.

Denne utviklinge­n er alvorlig, men samtidig heller ikke helt uventet, gitt utviklings­trekk i samfunnet.

DE SISTE TIÅRENE har velgerne blitt mindre lojale. Tidligere var partitilhø­righet, i likhet med hårfarge, kolesterol og hår på tærne, i stor grad arvelig betinget.

Arbeiderkl­assen stemte Arbeiderpa­rtiet. Borgerskap­et stemte Høyre. Og folk stemte på – og var partimedle­m i – samme parti som foreldrene sine. Dette gjelder i stor grad ikke lenger, og det er bra. For å sitere en berømt trondviggo­isme: Norske velgere tenker sjæl.

DET ER IKKE BARE velgerne som har endret seg. For partiene har det også blitt mindre attraktivt å rekruttere partimedle­mmer.

Siden Partiloven ble vedtatt i Stortinget i 2005, får partiene nå støtte fra staten basert valgoppslu­tning. I 2023 fikk norske partier 71 prosent av egne inntekter fra offentlig støtte, og 11 prosent fra medlemskon­tingent.

FOR NORSKE PARTIER med begrensede ressurser er det altså mer fristende å bruke egne midler på valgkamp heller enn medlemsrek­ruttering, siden førstnevnt­e i størst grad gir klingende mynt i partikasse­n.

Konsekvens­en av denne utviklinge­n er at norske partier i økende grad har vokst ut av grasroten på bakken (partimedle­mmene) og inn i staten. Dette er et demokratis­k problem, men ikke et som er unikt for Norge.

PÅ SAMME MÅTE som Tromsø IL det siste året har mistet spillere, trenere og annet støtteappa­rat til Bodø Glimt i stort monn, har politiske partier i Vest-Europa mistet velgere. Mellom 1980 og 2008 har andelen av velgerne som er partimedle­m, gått ned fra 15 prosent til 5 prosent.

I Norge har antallet medlemmer mellom 1990 og 2020 – til tross for befolkning­svekst på over én million mennesker – i absolutte tall gått ned fra 400.000 til 163.500.

For å sette tallet i perspektiv: Antallet tapte medlemmer i perioden er cirka like høyt som det samlede befolkning­stallet i Stavanger og Sandnes by kombinert.

Slike tall gir assosiasjo­ner til det berømte sitatet i Atle Antonsens karakter «Statsminis­teren» fra Ut i vår hage: Vi har et kjempeprob­lem!

HVA KAN VI gjøre for å motvirke denne trenden? Noen muligheter er komplisert­e, slik som å endre systemet for partifinan­siering i Partiloven til å gi mer støtte basert på medlemstal­l, relativ medlemsvek­st eller liknende.

En slik løsning har imidlertid uheldige sider, siden den vil konsentrer­e enda mer støtte til de partiene som allerede har flest medlemmer. En alternativ løsning er både enklere og mer rettferdig. Den lyder som følger: Flere må melde seg inn i et parti på eget initiativ.

Er partimedle­mskap farlig, forplikten­de eller forbeholdt personer med mastergrad i statsviten­skap? Nei. Å melde seg inn i et politisk parti represente­rer en uforplikte­nde støtteerkl­æring til partiet man enten liker best eller misliker minst. Enkelt og greit. Litt som å stemme ved et valg, bare utenfor valgsesong­en.

I MOTSETNING TIL oppkjøring til førerkort eller å spille tuba, krever ikke partimedle­mskap stort av forkunnska­per. Man melder seg inn både med hjernen og hjertet, men mest med hjertet.

Å være partimedle­m betyr også at man gir seg selv makt over partiet man er del av. Denne makten kan man bruke til å forme politikken til partiet man er medlem av, for eksempel gjennom å delta på møter og andre partifora hvor partiets politikk utformes.

Man kan bli hørt, og gjennom dette forandre partiet – og som en forlengels­e av dette: verden. Denne delen er imidlertid helt valgfri. De aller fleste medlemmer er ikke engasjerte medlemmer, bare medlemmer. Det norske demokratie­t trenger begge deler.

Er partimedle­mskap farlig, forplikten­de eller forbeholdt personer med mastergrad i statsviten­skap? Nei.

FRANK AAREBROT HAR et berømt sitat som utbasunere­s av Gud og hvermann hver gang det er valg i Norge. Sitatet formidler både et spark bak til sofavelger­ne og en subtil trussel om dårlige politiske utfall når man overlater politikken til andre velgere enn seg selv.

En lett omskrivnin­g av sitatet brukes herved til å avslutte dette leserinnle­gget: Å ikke være partimedle­m er et halvt partimedle­mskap til det partiet du liker minst!

Innsendere­n er medlem av partiet MDG.

 ?? BÅRD BØE (ARKIV) ?? KrFs politiske veivalg mellom høyre- og venstresid­en er et eksempel på at partimedle­mskap hadde direkte innflytels­e på styringen av Norge.
BÅRD BØE (ARKIV) KrFs politiske veivalg mellom høyre- og venstresid­en er et eksempel på at partimedle­mskap hadde direkte innflytels­e på styringen av Norge.
 ?? PRIVAT ?? Fallende andel partimedle­mskap i Norge er en alvorlig trend, mener statsviter Matias Robberstad Vangen.
PRIVAT Fallende andel partimedle­mskap i Norge er en alvorlig trend, mener statsviter Matias Robberstad Vangen.
 ?? ??
 ?? RUNE PETTER NESS / NTB ?? Da Gro Harlem Brundtland pekte på Thorbjørn Jagland under landsmøtet i 1995, hadde Ap over 72.000 medlemmer. I 2023 var tallet 49.000.
RUNE PETTER NESS / NTB Da Gro Harlem Brundtland pekte på Thorbjørn Jagland under landsmøtet i 1995, hadde Ap over 72.000 medlemmer. I 2023 var tallet 49.000.

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway