Hilsen fra hvit mann som pusher 50
Alle var stygg på håret, men vi fikk pult likevel.
VI SOM ER født på 70-tallet, var unge i de «harde» 80- og 90årene. Vi husker én kanal på TV og en verden uten internett, sosiale medier og smarttelefoner. Mødrene våre var sterke og selvstendige uten at de trengte å proklamere det. Fedrene var menn uten at de prøvde å se «bad ass» ut med tatoveringer og langt skjegg. Influensere eksisterte ikke, men det hendte noen fikk influensa.
Og ref. den debatten som pågår nå med at unge menn ikke får pult, så fikk de fleste den gangen pult. Kanskje mer enn i dag, siden de levde i et samfunn som ikke var gjennomseksualisert, og der de ikke fikk trykt porno i trynet hver dag.
VI GUTTENE HANG i føttene på fedrene våre mens de jobbet med praktiske ting. Vi var med mens de snekret, kjørte betongblanderen, bar stein og mekket bil. Vi lærte ganske mye. Faktisk så kunne fedre den gangen slike ting, selv om de jobbet på kontor til daglig.
I pausene måtte mennene ha seg en røyk. Ja, de røykte, men var likevel sunne. De var slanke, jobbet fysisk og gikk turer. Ikke minst spiste de relativt sunt, før ultraprosessert søppelmat ble vanlig.
UTTRYKKET «POLITISK KORREKT» var ikke oppfunnet, å bli krenket hadde vi ikke hørt om. N-ordet var lov å bruke, og det var ikke rasistisk ment.
Menn som gikk i kjole, ble kalt for transvestitter. «Dickpics» gikk det ikke an å sende. Ville du vise frem snabelen, måtte du gå ut med blotterfrakken en mørk kveld. Noe vanlige folk ikke gjorde.
Vi ble ikke lurt i feller på nettet. Alle visste hvem man skulle holde seg unna – for eksempel han litt suspekte karen som leide det gamle huset.
NÅR MAN SER PÅ BILDER fra den gangen, så var alle stygg på håret og gikk dårlig kledd. Men det var helt greit, for alle var like. Man trengte faktisk ikke perfekte klær og en perfekt kropp for å bli akseptert.
Vi guttene hadde Samantha Fox-plakater på veggene. Det var helt greit, for alle damer solte seg toppløs den gangen. Unge som gamle, med små pupper eller store daier. En gang jeg var på stranden i Danmark observerte jeg en toppløs dame med hengepupper som spilte strandtennis. Mens hun hoppet opp og ned, flakset puppene som hundeører. Men hun brydde seg ikke.
Faktisk så dusjet vi i fellesgarderober. I dusjen på skolen kom svømmelæreren inn. Hun proklamerte: «Jeg går ikke herfra før dere har tatt av dere badebuksene». Hygiene var viktig.
I garderoben på Sentralbadet kunne det være trangt. Det gikk greit, men det var litt angst i dusjen for at han hårete bavianen ved siden av skulle komme borti deg.
HVIS DU VAR FREKK som F mot lærerne på skolen, så kunne du få deg en liten lusing. Da oppførte du deg kanskje litt bedre neste gang. Du fortalte det hvert fall ikke hjemme.
Faktisk så lærte vi en god del på skolen, og vi kunne skrive for hånd. Dette var før det var gått inflasjon i å dele ut seksere. Fikk du en firer, så var det OK.
Som guttunger så vi Rambo og Rocky på film. Vi gikk i gaten med Rambo-kniver, og det var helt greit. Vi stakk ikke hverandre ned, som i dag. Vi brukte kniven til å spikke pil og bue. Eller til å overleve i skogen. Rambo-kniven hadde kompass på lokket og hyssing og fyrstikker inni.
VI KJØPTE KISS og Metallica på LP. Den gangen de laget noe bra. Vi tok bussen til byen for å bytte blader på Pocket-boden. Ja, vi tok faktisk bussen, syklet eller gikk. Ble aldri kjørt noe sted.
Vi kjøpte moped for egne penger da vi ble 16. Trimmet girmoped, skuter var «for bøger».
En kompis fikk forresten motorstopp med mopeden og måtte sette den fra seg på Esso. Han ringte faren, men fikk beskjed om å ta bussen hjem. Da han kom hjem, sto mopeden på tunet. Faren hadde hentet den. «Vi kunne jo ikke risikere at den ble stjålet», sa han.
DA VI VAR FERDIG MED videregående, måtte alle guttene i militæret. Det var ikke noe spørsmål. Vi gikk på treski i Nord-Norge og hatet maks. Men vi kom ikke på TV. Og er usikker på om vi ble «en bedre versjon av oss selv».
Det ble nå en slags folk ut av oss også. Så får heller den unge generasjonen tåle at vi hvite menn som har pushet 50, er helt i utakt med det meste.
Men jeg vet hvem jeg ville hatt med meg i krigen.