Bergens Tidende

Sykdomseks­plosjon i idretten

Sykdomstil­fellene i norsk langrenn har florert gjennom sesongen. Aldri har flere utøvere vært mer syke enn etter pandemien.

- NTB-Egil Sæther

En rekke utøvere har vært satt ut av spill opptil flere ganger i vinter. Johannes Høsflot Klæbo og Tiril Udnes Weng er to av dem som gikk glipp av Tour de Ski.

– Mine resultater er et resultat av lite kontinuite­t og mye sykdom. Det har rett og slett vært veldig mange treningsav­brekk, og det har man ikke råd til, sa Udnes Weng etter sprinten i Drammen sist tirsdag.

Da sto hun slukøret i pressesone­n etter å ha kommet sist i kvartfinal­en. Kroppen fungerte ikke som den skulle. Fjorårets verdenscup­vinner er nummer 38 i verdenscup­en denne sesongen.

Johannes Høsflot Klæbo gikk på sin side i praksis glipp av muligheten til å gjenta seieren i den totale verdenscup­en da han ble rammet av influensa under et treningsop­phold i Davos i desember.

Ove Feragen er medisinsk ansvarlig for langrenn i Norges Skiforbund. Han har hatt fullt opp denne sesongen. Feragen har også opplevd mer luftveissy­kdommer enn normalt hos den jevne nordmann gjennom sin jobb som fastlege.

– Vi hadde to år med veldig lite sykdom gjennom pandemiper­ioden. Det var på grunn av at det knapt var smitte i samfunnet. Da berget vi veldig bra. Da levde alle like strengt som langrennsl­øpere hadde gjort før og tidvis gjør nå. Men det er det slutt med etter at verden ble normaliser­t igjen, og alle smittevern­tiltak er borte, sier Feragen til NTB.

Etterslep

Da samfunnet åpnet opp igjen ble folk mer utsatt. Feragen sier at når det blir mye sykdom blant folk rundt idrettsutø­vere på reise og ellers, så utsettes de for mer risiko og mer smitte.

– Vinteren i år har vært ekstrem for vårt lag, og for alle lag egentlig. Det gjelder både norske og utenlandsk­e lag og i andre idretter.

– Hva skyldes det?

– Jeg tror det har med et etterslep etter pandemien å gjøre. Vi hadde to år der man var lite syke, og så endrer virusene seg og immunforsv­arene har ikke lenger den samme motstanden. Vi blir lettere syke ettersom vi møter ukjente varianter av virusene som vi ikke har møtt før.

I langrennsl­eiren har utøverne vært satt ut av en rekke ulike infeksjone­r. Det har ikke bare handlet om en normal forkjølels­e.

– Covid er en ny infeksjon etter pandemien som vi ikke hadde før. Den tar tid å bli frisk av hos de aller fleste. Det er ikke en lett forkjølels­e. Det er en infeksjon som gjør at de fleste blir ute av trening i én uke, kanskje to uker. De bruker lang tid i etterkant på å komme i normal trening igjen, og det kan ta to til fire uker før man er konkurrans­eklar.

I tillegg forteller landslagsl­egen at det har vært mye influensa blant utøverne.

– Det vet vi er en relativt tøff infeksjon som man blir ordentlig skral av, og da tar det også langt tid å bli frisk og konkurrans­edyktig. I tillegg er det masse andre virusva

rianter som sirkulerer rundt og tar lengre tid å bli frisk av enn før.

Nye retningsli­njer

Rådene fra legene har også endret seg. Han sier at de er blitt mer forsiktig i etterkant av infeksjone­r enn man var for 10-15 år siden.

– Man tok mer risiko før og startet tidligere opp igjen. Nå ser vi at vi tjener på å være på den sikre siden og bli ordentlig frisk før man begynner å trene forsiktig. Det er det tryggeste å gjøre med tanke på seneffekte­r og sjansen for å pådra seg komplikasj­oner etter infeksjone­r. Da kommer helse foran prestasjon. Vi dytter dem ikke ut i konkurrans­e før vi er sikre på at de tåler det.

Udnes Weng har sagt at hun har sluttet å bruke munnbind i et forsøk på gjøre immunforsv­aret sterkere. Det synes legen er greit.

– Munnbind har effekt i noen situasjone­r, for eksempel på en flyreise når du sitter tett på en person over tid, men så gir munnbind vesentlig dårligere beskyttels­e nå enn det gjorde da alle andre brukte det.

Feragen sier at det viktigste prinsippet er at den syke personen bruker munnbind og ikke sprer sykdommen ut i luften. Han sier at om den syke ikke bruker munnbind, og de øvrige gjør det, så gir det litt beskyttels­e, men at det har på langt nær den samme beskyttels­en som om den syke bruker det.

Mine resultater er et resultat av lite kontinuite­t og mye sykdom. Det har rett og slett vært veldig mange treningsav­brekk, og det har man ikke råd til. Tiril Udnes Weng

Vi hadde to år med veldig lite sykdom gjennom pandemiper­ioden. Det var på grunn av at det knapt var smitte i samfunnet. Ove Feragen, medisinsk ansvarlig for langrenn i Norges Skiforbund

– Det gir en begrenset beskyttels­e slik det er nå, og kanskje en slags falsk trygghet. Vi toner ned den bruken, og det er også mindre smitte i samfunnet. Du kan ta det i bruk på de mest kritiske tidspunkte­ne inn mot mesterskap eller viktige perioder av sesongen.

– Hva kan en utøver gjøre for å holde seg mest mulig frisk?

– Det som ligger i bunn er at man har overskudd. Man må ikke kjøre seg i senk. Du må ha balanse i trening, søvn og nok mat slik man har en robust kropp som tåler mye. Så er det det helt basale som å vaske hendene sine og bruke Antibac, samt prøve å ikke omgås altfor mange mennesker som er syke. Det er de samme reglene som ble praktisert før pandemien.

 ?? TERJE PEDERSEN / NTB ?? Johannes Høsflot Klæbo ble syk med influensa og mistet denne sesongens Tour de Ski.
TERJE PEDERSEN / NTB Johannes Høsflot Klæbo ble syk med influensa og mistet denne sesongens Tour de Ski.
 ?? ??
 ?? TERJE PEDERSEN / NTB. ?? Tiril Udnes Weng ble koronasyk før sesongen og var ikke konkurrans­eklar før i januar.
TERJE PEDERSEN / NTB. Tiril Udnes Weng ble koronasyk før sesongen og var ikke konkurrans­eklar før i januar.

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway