Kravene er overlevert og lønnsoppgjøret i gang
Fellesforbundets delegasjon har overlevert kravene sine til Norsk industri. Dermed er frontfagsoppgjøret 2024 offisielt i gang.
Forhandlingsfristen for frontfagsoppgjøret er i utgangspunktet 21. mars, med megling etter påske.
Frontfagsoppgjøret gjelder konkurranseutsatt industri, og tas først for å sikre at lønningene i Norge ikke blir mye høyere enn hos Norges konkurrenter i utlandet.
LO-forbundet Fellesforbundet er sammen med YS-forbundet Parat representanter for arbeidstagersiden, mens Norsk industri representerer arbeidsgiverne. Parat overleverer sine krav først klokken 13.
Oppgjør i normale tider
Jørn Eggum, leder i Fellesforbundet, åpnet med å påpeke at årets lønnsoppgjør «endelig» kan skje i mer normale former.
– Da er heldigvis dagen kommet for at vi kan starte et ordentlig tariffoppgjør i normale tider. Ikke ha en svær oljekrise bak oss eller pandemi eller krig, sa Eggum.
– Så dette borger for et godt oppgjør, når industrien går så det suser, Knut. Det er ikke så tykt dette, men det er betydningsfullt, sa Eggum om mappen med kravene han overleverte Knut Sunde i Norsk Industri.
Også Sunde hadde med seg en mappe med krav, og noen humoristiske vendinger.
– Vi har ganske få krav, så vi har laget dem i mange kopier bare så det skal se litt tykt ut, sa han til sin motpart.
– Det skal bli godt å komme i gang. Nå har vi pratet mye frem og tilbake i media, og både du og jeg og våre hovedorganisasjoner har sagt mye rart. Så det skal bli moro å komme i gang med det som er frontfaget, så vi kan danne en skikkelig norm og gi litt signaler til resten av samfunnet.
Sunde tok seg også tid til å understreke viktigheten av frontfagsmodellen.
– Frontfaget har vært hyllet i utvalg etter utvalg, riktignok ledet av Steinar Holden hver gang, men der har alltid vært konklusjonen at vi gjør en god jobb i frontfaget, og vi greier å stake ut kursen til det beste for landet.
For Sunde blir det første lønnsoppgjør som fungerende administrerende direktør i Norsk industri. Han overtok som fungerende sjef da Stein Lier-Hansen trakk seg i desember.
Krever økt kjøpekraft
Lønnsoppgjøret i år er et hovedoppgjør. Det betyr at det både forhandles om lønn og andre deler av tariffavtalen.
Arbeidstagersiden har vært helt klare på penger blir det viktigste i år.
Fellesforbundet har sagt de vil kreve økt kjøpekraft, og LOleder Peggy Hessen Følsvik har varslet at man er klare til å streike for en «god og solid» lønnsvekst. YS har tallfestet det til krav om fem prosent lønnsøkning i hovedoppgjøret.
I tre år på rad har det ikke blitt reallønnsvekst her til lands.
På arbeidsgiversiden har NHO vektlagt at lønnstilleggene må stå seg om kronen styrkes. De har også pekt på «strekk i laget», med mange bedrifter som går bra samtidig som andre sliter.
Teknisk beregningsutvalg (TBU) har i forkant av oppgjøret anslått prisveksten til 4,1 prosent i 2024. Dette anslaget er viktig, fordi det brukes til å beregne hva slags reallønnsvekst oppgjøret gir.
Både Norges Bank og SSB har spådd at det blir reallønnsvekst i år.