Sykehussjefen vil stramme inn ansettelsesstoppen
2024 startet med underskudd i Helse Bergen. – Tallene må bli grønne før sommeren, sa sykehussjef Eivind Hansen til styret.
Administrerende direktør Eivind Hansen brukte mest tid på økonomi da han torsdag orienterte sykehusstyret om status for Helse Bergen.
Etter to måneder av 2024 var resultatet 22 millioner under budsjett.
Inntektene var høyere enn forventet, men dyre medikamenter og mye bruk av overtid og vikarer ga røde tall.
– For seint i august
Siden august 2023 har det vært tråkket på bremsen. De siste månedene av året drev foretaket i balanse.
Så begynte 2024 med nye underskudd.
Hansen har likevel tro på at Helse Bergen skal nå målet om 10 millioner i pluss i 2024.
– Husk at på en måned strømmer det 1,4 milliarder gjennom dette systemet. Vi snakker om et avvik på 9,9 millioner i februar, sa han.
– Tallene må bli grønne før ferien. Venter vi til august, er det for seint.
I fjor strammet foretaket inn 200 millioner og skal i år omstille ytterligere 300.
– Klarer vi det, har vi omstilt for 500 millioner på to år, sa han.
Nesten 200 færre
Ansettelsesstoppen som ble innført i august skal strammes inn.
Utlysing av ledige stillinger må fremover godkjennes av klinikkdirektørene.
– Vi vil stoppe stillinger som ikke er nødvendige for driften.
Kurven over antall ansatte har gått fra 14.160 på ettersommerne i fjor til nå 13.981.
Ifølge oversikten som ble presentert for styret. er problemet størst for Barne- og ungdomsklinikken og Voss sykehus, som begge ligger syv millioner under budsjett.
Deretter følger kreftavdelingen, Kvinneklinikken, Mottaksklinikken og øyeavdelingen.
Innen psykisk helsevern og rusbehandling er underskuddene langt mer beskjedne.
Styreleder Terje Breivik sa seg fornøyd med meldingen om at foretaket, til tross for underskudd så langt, ser ut til å nå budsjettmålet.
Styremedlem Ivar Eriksen sa det slik:
– Hvis vi ikke har kontroll på økonomien, har vi ikke kontroll på noen ting.
Økende ventetid
Samtidig lyser det rødt for ventetidene i flere enheter. I somatikken økte ventetiden til 66 dager i snitt i februar. Målet er 50 dager.
Barn og unge må vente 49 dager på å få behandling i psykiatrien, en økning fra 44 dager i januar og langt over målet om 35 dager.
I voksenpsykiatrien er ventetiden redusert fra 52 dager i januar til 43 i februar. I rusbehandling er ventetiden nå 28 dager, som er bedre enn målet om 30 dager.
Vi vil stoppe stillinger som ikke er nødvendige for driften. Eivind Hansen, sykehussjef