Lei av hets – nå lanseres «Fergevettreglene
Munnhugg og drittslenging er en del av hverdagen på norske ferger. Nå vil fergeselskap oppdra problempassasjerer.
Det er NRK som forteller om de ferske «fergevettreglene», lansert av fergeselskapet Fjord1.
Kampanjen kommer etter at mannskap har bedt om tiltak for få bukt med hets og utskjelling. En billettør forteller til statskanalen at han er blitt kalt både «idiot» og «nazist» av reisende.
«Fergevettreglene» er inspirert av de mer kjente Fjellvettreglene, som i sin tid ble meislet ut av Den Norske Turistforening og Røde Kors.
– Vi vil øke kompetansen blant våre reisende slik at folk oppfører seg annerledes mot våre ansatte, seier Rebecca Liset i Fjord1 til NRK.
Også selskapet Norled har bestemt seg for å ha reglene synlige på sine ferger.
– Men om desse reglene vil endre folks holdninger, vil bare tiden vise, sier hovedtillitsvalgt i Norled, Ilja Vasiljevs.
Regel nummer én skulle favne kjernen i budskapet. Den lyder:
«Vær hyggelig og vis respekt for mannskap og medpassasjerer.»
Sara Martinsson våkner opp på et hotellrom, fyllesyk og omringet av tomme champagneflasker, potetgullposer, gavepapir, snusbokser og take away-kartonger.
Det er dagen etter at hun har fylt 40 år.
– Jeg var 40 og hadde ikke barn, og hadde heller ikke tenkt så mye på det spørsmålet. Nå måtte jeg virkelig gjøre nettopp det. Det er et spørsmål som vil påvirke hvordan hele mitt liv vil se ut, sier Sara Martinsson på videosamtale fra Södermalm i Stockholm.
Hun bor i et kvartal fullt av singelhusholdninger og aksept for alle slags måter å leve livet på. Hennes barnløshet hadde ikke trengt å være en stor «greie» her.
Men nå er det blitt det – for henne.
– Jeg følte meg ganske «grå»
«Jeg trenger en gang for alle å stille meg selv spørsmålet om jeg vil bli noens mor. Jeg må vite hvem man blir om man er en kvinne uten barn.»
Det skriver hun i boken «Kvinnor utan barn», som nylig kom ut i Sverige.
Den svenske journalisten og forfatteren er nå 42 år og har gått grundig til verks for å finne alle historiene til de som ikke «følger protokollen». «Den avvikende minoriteten» blant kvinner.
– Kvinner uten barn fremstilles så stereotypisk og svart-hvitt. Mens jeg følte meg ganske «grå». Jeg ville finne grånyansene, alt imellom ytterpunktene, sier Martinsson.
Enten får man historien om den ufrivillig barnløse som er i sorg. Eller det andre ytterpunktet; kvinner som er sterke i sin overbevisning om sin «barnfrihet», mener hun.
Men hva med alle dem som
Hun dykket ned i all den litteratur hun kunne finne om barnløse kvinner: Fra historiske skildringer av heksebrenneri (av barnløse) og lykkeforskning, via Virginia Woolf og Simone de Beauvoir og norske forfattere som Karin Haugen og forskeren Christina Archetti. Til den enormt voksende gruppen av «mammafluensere» på sosiale medier.
– Jeg ville ikke ha noen fasit, men jeg kjente at jeg ikke visste hva som ville skje med meg. Det er lett å finne informasjon om hvordan man skal være mamma. Mitt prosjekt er å beskrive «ikkeheten».
Vi har et begrenset språk om og antall tilgjengelige historier om dette, mener Martinsson. Og hun lengtet etter en bok som kunne «holde henne i hånden» og vise historiene. Så hun skrev den selv.
Hun har sett hvordan kvinner kan vakle i sin lengsel etter barn.
– Det er viktig å synliggjøre at tankene og ønskene om barn kan endre seg fra én dag til en annen, fra år til år gjennom livet. Det er det jeg mener med «grånyansene».
«De heteronormative 30-årene» føk forbi i Sara Martinssons liv, uten at hun klarte å tenke tanken om barn helt ut. Derfor en «wake up call» etter fylte 40.
«Den ser kjempefin ut», har gynekologen sagt om livmoren hennes, og begge eggstokkene fungerer som de skal. Det er ikke det som er avgjørende for Martinsson.
Hun føler at hun er forventet å lengte eller angre, men vil vise at det finnes andre liv å leve, andre historier.
Hun oppfatter at samfunnet tror lengselen etter barn er noe man bare «rammes av».
– Det er et så interessant fenomen, og det ses på som gitt at den biologiske klokken rammer alle kvinner. Men lengselen etter barn er en så sterk kulturell fortelling at kvinner som ikke opplever det, føler at det er noe feil med dem, sier Martinsson.
Tenkte presset ville avta
Hun har også trodd at lengselen etter barn skulle dukke opp. «Bare vent til du har fylt 30», sa folk rundt henne. «Det kommer til å komme når du har fylt 35».
Sara Martinsson tenkte at presset fra omgivelsene ville avta etter fylte 40. Så sa en venninne at det lettet etter fylte 45. Nå begynner hun på å lure på om hun i det hele tatt kommer til å kunne slappe av ved 50.
For fertilitetsindustrien har tatt milesteg de siste årene. IVF, surrogati, sæddonorklinikker, ja til og med kunstig livmor under utvikling. «Bebismaskin», som hun kaller det.
– Det har gjort at enda flere kvinner er blitt mødre, eller kan bli mødre. Da blir det enda merkeligere å ikke ha barn, fordi det jo er mye enklere enn før.
For Martinsson har barnespørsmålet handlet mye om til