Hva skal vi med mer penger til Bybanen nå?
Dropp surmuling og delta aktivt i arbeidet for å finne et trasévalg.
DET DEBATTERES NÅ ivrig om hvem som har skylden for at man ikke får midler til Bybanen allerede tidlig i kommende veiplanperiode. Regjeringen har som kjent foreslått en bevilgningspause inntil bystyret har bestemt om de vil ha dagløsning eller tunnel gjennom sentrum.
Alle er imidlertid ikke fornøyde med denne pausen, og de varsler omkamp ved behandlingen av NTP i Stortinget. En viktig del for å få dette til, er å plassere ansvaret for «forsinkelsen» hos politiske motstandere.
I LEDERARTIKKELEN I BT fredag 22. mars pekes det på byrådet som syndebukk fordi det skal lages en tunnelutredning. Videre gjentas påstanden om Høyres løftebrudd, selv om avisen vet at partiets program hele tiden har sagt at tunnel er best, og at Christine Meyers løfte om «å belite seg» derfor bare var en personlig ytring.
Tunneltilhengerne på sin side skylder på det forrige byrådet som presset gjennom en løsning som folkeflertallet ikke ville ha.
Men hva er vitsen med dette svarteperspillet? Hvilken nytte vil man ha om pengene blir klar til bruk allerede i 2025?
Det er grunn til å spørre seg om hva som skjer dersom SV, Venstre, MDG og Arbeiderpartiets lokallag får viljen sin om tidlige statlige bevilgninger.
FLERE PENGER NÅ vil oppmuntre
Bybanen Utbygging (BU) til å fortsette sløseriet som de allerede har startet med uhemmet bruk av bompenger. Pengene er bevilget av Miljøløftet, som er et byråkratisk organ uten direkte folkevalgt kontroll, som har fått oppgaven med å forvalte pengene som bilistene motvillig betaler inn.
Statens vegvesen (SVV) la ned veto mot å bruke tre millioner til en tunnelutredning, mens de hele tiden har støttet bruk av hundrevis av millioner for å fremme dagløsningen.
Budsjettet for i år er på vel 250 millioner, og BU håper å få tilgang til mer penger neste år. Men de er foreløpig forhindret fra å gjøre fysiske arbeider på den omstridte traseen før tunnelutredningen er ferdig.
Derfor må pengene brukes på prosjektering og innløsning av eiendommer. På disse områdene har man til gjengjeld så mye penger at et unødvendig kjøp av en rønne i Eidsvåg til grov overpris på 20 millioner blir omtalt av BA som «en pølse i slaktetiden».
HVIS DET KOMMER statlige penger i 2025, er ikke lenger Miljøløftet bundet av begrensningen mot å starte fysiske arbeider på dagløsningen.
Da vil veien ligge åpen for den obskure planen som Vestland fylkeskommune har lansert, om i første omgang å erstatte «Åsanebanen» med «Amalie Skramsbanen».
Før banen kan bygges videre mot nord, må trafikken på E39 i Ytre Sandviken flyttes. SVV opplyser at det vil ta ti år fra første bevilgning til Fløyfjelltunnelen til man kan begynne på anleggsarbeidene for den aktuelle banestrekningen. Hvis det kommer bevilgning til Fløyfjelltunnelen i 2025, kan man med andre ord tidligst begynne arbeidet med banen i 2036.
Det betyr at det ikke er noen hast med å starte ødeleggelsene av Torgallmenningen, Torget og Bryggen de nærmeste årene. Dette gjelder selv om Høyre hadde belitet seg og lagt bort tunnelutredningen. Dette skjer imidlertid neppe.
DEN ENESTE GRUNNEN for Miljøløftet og BU til å forsere arbeidene i sentrum måtte være at de vil forsøke å binde opp dagløsningen på udemokratisk vis. Når man først har brukt tilstrekkelig med midler, vil det ikke være politisk mulig å snu.
Fylkeskommunen gråter sine krokodilletårer over at BU kanskje må nedbemanne. Men det ligger jo i en prosjektorganisasjons natur at den skal kunne startes og stoppes raskt. Dette skjer alle andre steder.
det en god reserveløsning om man starter arbeidet med å forlenge Fyllingsdalsbanen fra Oasen til Spelhaugen. Da vil man ha nok å gjøre frem
FOR BU ER
til tunnelutredningen er klar og beslutningen om trasévalget er fattet.
Byrådsavdelingen for byutvikling har invitert til innspillsmøte om tunnelutredningen 16. april.
KOMMENTARIATET I AVISENE bør nå oppfordre dagtilhengerpartiene til å delta aktivt i dette arbeidet, i stedet for at de skal fortsette med surmulingen om at det bevilges for lite penger fra staten.
Da kan avisene være med på å hindre de udemokratiske forsøkene på å fremme dagløsningen, ved uhemmet pengebruk og kanskje også fysiske ødeleggelser av sentrumsgatene.