Spanande om krigssiglarar frå Haugesund og Bergen
Ei godt fortalt historie der lesaren kjem tett på nervepirrande krigshendingar.
DET BLEI BRENT av tyskarane». Setninga er kjend for alle ungar somvaks opp i Finnmark etter krigen. Eg vaks opp på syttitaletmedein far somvar ung då krigen starta, og somstort sett avslutta forteljingane sine frå gamle dagar med denne setninga.
FARFAR TIL NICHOLAS H. MØLLERHAUG var krigssiglar under andre verdskrigen, og til liksmed meg har forfattaren vekse opp med krigshistorier som ein del av kvardagspraten.
Sjølv om ein krigssiglar frå Haugesund ber på andre opplevingar enn ein ungdomfrå Gamvik, er det mykje i «Farmors og farfars krig» ein kan kjenne seg att i.
I BOKA SI NOTID fylgjer vi eg-forteljar Nicholas medan han leiter etter kjelder somkan seie meir om kva farfar var med på som krigssiglar. I motsetnad til Jon Michelets serie omkrigssiglaren Halvor Skramstad, er ikkje «Farmors og farfars krig» fiksjon.
Det er ei sakprosabok der notida er forma somei detektivforteljing, somgjev lesaren innblikk i sjølve prosessen med å skrive boka.
MØLLERHAUG fortel blant anna omkorleis hanmeir ellermindre tilfeldig kjem over bergensaren Ingmar Sandvik sine memoarar. Sandvik og andre augnevitnekjelder er funn somgjer at lesaren kjem tett på kvardagslivet til krigssiglarane.
Farmora til Møllerhaug er ei sentral kjelde somgjev innblikk i korleis farfar takla tilværet etter krigen. Ho fortelomkorleis seinskadane syner seg ein heilt vanleg dag i 1973, då farfar brått kollapsa og farmor tok han til lege.
«Farmors og farfars krig» startarmed at farmor skildrar denne hendinga, og heile boka kan lesast someit forsøk på å finne ut kva farfar gjekk og bar på, som han sleitmed å finne ord for.
DETEKTIVFORTELJINGA OMJAKTA på kjelder vekslar nemleg med ei
Nicholas H. Møllerhaug thriller-liknande forteljing om kva farfar opplevde dei åra han var til sjøs. Under krigen var han ein del av mannskapet på jagaren «Stord», somgjekk i konvoifart mellom England og Sovjetunionen.
«Stord» deltok også under landgangen i Normandie 6. juni 1944. Boka har ei liste overnamna til dei som var mannskap, blant anna mange haugesundarar og bergensarar.
I slaget om Nordkapp (jula 1943) var Stord eit av skipa som senka det tyske gigantskipet «Scharnhorst». Møllerhaug nyttar ei formfor zoom-teknikk til å skildre kamphandlingane, der detaljar fårmykje plass og tempo vert skrudd kraftig ned. Det er eit litterært vellukka grep somgjer slaget Nordkapp til ei nervepirrande leseoppleving.
NÆRARE TO TUSENTYSKE SOLDATAR
mista livet då «Scharnhorst» sokk. Å sjå på menneske som druknar set sine spor, og til liks med farfaren tilMøllerhaug var detmange krigssiglarar somsleit med søvn og mareritt då krigen var over.
«Farmors og farfars krig» gjev også velfortent merksemd til ei sterk og kjærleiksfylt farmor. Utan ho hadde nok farfars krig vore ei langt mørkare forteljing.
Far min las nesten berre bøker somomhandla krigen, men han kunne ikkje engelsk. Boka har ein del direkte sitat frå engelske kjelder, og det ville nok ha gledd ein lesar somfarmin dersomdei hadde vore omsett til norsk.
«Farmors og farfars krig. Ei krigsseglarhistorie 1940-2023»
er elles ei interessant og velskriven bok, der lesaren kjem tett på krigssiglaranes kvardag. Boka balanserer fint mellom å vere nær og personleg, og å gje overblikk over kva norske krigssiglarar varmed påmedan krigen raste.