Hun er i ferd med å finne ut av det
UKENSMUSIKK: Luna tar et steg i riktig retning, mens Vestindien røsker tak i deg.
Luna «Kun meg igjen» UNGE STJERNESKUDD STILLES
gjerne ovenfor enumulig oppgave; dvel for lenge i det uttrykket som gjorde at folk sperret opp øynene i utgangspunktet og man blir sakte, men sikkert forbipassert av yngre og mer spennende aktører. Ta et for stort sprang til siden ogman sitter igjen med lite av det somi utgangspunktet gjorde en til en spennende og interessant artist. Den bergenske artisten Luna har sannsynligvis reflektert over disse problemstillingene ved flere anledninger. Til tider har mye avmaterialet også føltes forknytt, som om hun slet med å finne en uttrykksform hvor det voldsomme talentet ikke bare kunne få skinne, men også bli forstått.
Forrige EP «Mon Anomi» fra 2020 illustrerer dette problemet godt i såmåte. Ambisjonene var kanskje litt for store, virkemidlene for voldsomme. På sitt verste låt det hult og fremmed, somomde store følelsene ble til små blaff under vekten av sine virkemidler. Lunas ferske EP «Kun meg igjen» er et stort steg i riktig retning. Følelsene er fortsatt store, sompå den smått grandiose rnb-balladen «Slipp meg inn», men Luna synes å tillate seg selv et større og mer subtilt emosjonelt register. Hun virker nærmere, mer tilstedeværende – ja, rett og mer tilgjengelig.
Lytteren forstår mer av hvorfor de store virkemidlene brukes, fordimanforstår mer avhvaLuna forsøker å uttrykke. Produksjonen bidrar også i positiv forstand. På den flotte interluden «Ensom» benyttes akustisk, spartansk instrumenteringmed stor suksess. Enda bedre blir det når Luna omfavnerpopmusikkentotalt, sompå de to svært vellykkede sporene «Langt av sted» og «Rundt blokken min». Her får man i pose og sekk. Luna er fortsatt grandios, men nærmere, mer intim. Ofte ligger løsningen på de unge stjerneskuddenes gordiske knute her; å åpne seg, slippe folk inn, ja, menogså i det å tørre å la store ambisjoner få utspille seg i løsere, kanskje mer hverdagslige og impulsive rammer.
Vestindien
«Etter ilden»
ned til sin svært etterlengtede oppfølgerplate med et nytt singelslipp. «Etter ilden» røsker tak i lytteren allerede fra starten av.
På denne låten er mye av post-punk inspirasjonen fra debutplaten byttet utmed elementer fra den klassiske 70tallsrocken. Rytmene og de lekne, lyse gitartonene som legger seg oppå den seige, mer metall-inspirerte kjernen i låten, minner tidvisomhvordan Led Zeppelin lot seg inspirere av folk og akustisk musikk på sin tredjeplate.