Frykter å miste oversikten over kriminelle miljøer
Polititopp frykter at ungdommer skal rekrutteres. – Vi må gjøre noe nå.
Helge Stave er sjef for etterforskning og etterretning i Vest politidistrikt. Det er hans ansvar at politiet fanger opp hva de kriminelle driver med.
Stave har tegnet en trekant i notatblokken sin. I hjørnene står det:
Organisert kriminalitet Ungdomskriminalitet Bedragerier
Denne trekanten bekymrer ham. De tre ordene er det politiet ser mer av. Og de tre ordene er det politiet over tid ikke har jobbet nok med, mener etterretningssjefen.
– Vi kan se hvordan dette har vært håndtert i Sverige. Det har ikke vært noen suksess. Og nå ser vi tendenser hos oss, sier Stave.
– Vi må gjøre noe nå, er konklusjonen hans.
Mer alvorlig kriminalitet
Stave forteller at den organiserte kriminaliteten er mer profesjonell nå enn tidligere. Han bruker fjorårets store narkotikasak på
Husnes som eksempel – hvor 150 kilo kokain var festet under et skip som kom fra Brasil.
Etterretningssjefen frykter at politiet vil miste oversikten over organiserte, kriminelle miljøer.
– Det er generelt en økning i alvorlig kriminalitet. Vi må bruke mye ressurser på seksuelle overgrep, drap og grov vold. Det gjør at vi står i fare for å miste oversikt over den organiserte og profesjonelle kriminaliteten, sier han.
– Ser dere koblinger til kriminaliteten i Sverige?
– Vi ser at personer vi tror kan drive med kriminell virksomhet på Vestlandet har kontakt med personer i Oslo og Sverige. Det er ikke mer spesifikt enn det, men det er indikasjoner som bekymrer oss, sier Stave.
Samtidig mener politiet at kriminelle håver inn på bedragerier – der politiet har lave oppklaringstall.
Ifølge en Økokrim-rapport fra i fjor, viser svenske beregninger at kriminelle tjener 2,5 milliarder i året på narkotika. De samme beregningene viser at de tjener dobbelt så mye – 5,8 milliarder – på bedragerier.
I fjor ble ni av ti bedragerisaker henlagt i Vest politidistrikt.
– Høyt voldspotensial
I tillegg har bergenspolitiet registrert en betydelig økning i ungdomskriminalitet. Blant annet er det i løpet av årets tre første måneder registrert nesten dobbelt så mange voldssaker som i hele fjor. Volden beskrives som mer grenseløs enn før.
– Det er ungdommer som viser seg å ha et høyt voldspotensial. De organiserer seg og opptrer i små grupper. Det er et rekrutteringsgrunnlag for ytterligere vekst i den organiserte kriminaliteten, sier Stave.
Han sier at politiet også opplever at flere ungdommer «forherliger» aktivitetene til Foxtrotnettverket, som de siste årene har blitt et kjent kriminelt nettverk i Sverige.
– Hvordan ser dere denne forherligelsen som du snakker om?
– Vi ser det gjennom flere kilder. Det fanges opp av nettpatruljene våre, fra tips vi får direkte til oss, tips vi får via medier, og gjennom samtaler som vi har med ungdommene, sier han.
– Det er jo foruroligende, sier han.
– Ser dere en kobling mellom ungdomsmiljøer og profesjonelle, kriminelle gjenger?
– De har noen voksenforbilder som vi ikke synes det er greit å ha, som gjerne har tilknytninger til sånne gjenger. Når du er 15 år og er i slike miljøer, tenker vi at det ikke er greit hvis en omgangsvenn og forbilde er 21, sier Stave.
Han viser igjen til hvordan utviklingen har vært i Sverige, hvor kriminelle gjenger rekrutterer barn.
– Det er en av grunnen til at jeg er bekymret for veksten i ungdomskriminalitet, koblet mot at vi ikke har god nok oversikt over den organiserte kriminaliteten.
– Stadig jag om mer ressurser
Stave trekker frem flere grunner til at det er vanskelig for politiet å henge med på utviklingen i den organiserte kriminaliteten, og én av dem er at de kriminelle ofte arbeider på tvers av landegrenser.
– De ser på områder nærmest som forretningsområder, hvor for eksempel den som styrer narkotikaen sitter i ett land og den som tar ut gevinsten sitter i et annet land, sier han.
Og så er det budsjettene til politiet. De siste årene har politiet jevnlig gått ut i mediene og klaget over at ressursene er for knappe. Så sent som i mai i fjor varslet politimesteren store budsjettkutt, og sa at han ikke tror politikerne har tatt innover seg hvor stram økonomi Politi-Norge egentlig har.
– Det er stadig jag om mer ressurser, det forstår jeg. Men samtidig er det en del av vårt samfunnsoppdrag å gi beskjed om tingenes tilstand, sier Stave.
– Hvor lett er det for dere å prioritere etterretning og forebyggende arbeid?
– Det er en prioritering som er ganske enkel. Etterretningen og det forebyggende taper når de store tingene skjer, sier Stave.
Etterretningssjefen viser til at politiet den siste tiden har brukt mye ressurser på å sikre demonstrasjoner som handler om konflikten i Midtøsten.
– Da bruker vi etterretningsressursene våre i forkant av hendelsene, og det drar mange dagsverk bort ifra å følge med og utarbeide analyser innenfor organisert kriminalitet, sier han.
Han sier at det er gjort noen grep for å omdisponere ressursene.
– Vi jobber med å styrke etterretningsfunksjonen og avdelingene som jobber med de groveste volds- og drapssakene, økonomisk kriminalitet og organisert kriminalitet generelt, sier han.
Vi kan se hvordan dette har vært håndtert i Sverige. Det har ikke vært noen suksess. Og nå ser vi tendenser hos oss. Helge Stave, sjef for etterforskning og etterretning i Vest politidistrikt