– Omverdenen lukker øynene for krigen i Sudan
Krigen mellom regjeringshæren og RSFmilitsen i Sudan går nå inn i sitt andre år. Krigen er stor grad glemt av omverdenen, og hjelpearbeidere fortviler.
– I dag er en skammens dag, sier Flyktninghjelpens landdirektør Will Carter.
– Ett år siden starten på krigen er Sudans sivilbefolkning utsatt for sult, utbredt seksuell vold, henrettelser og etnisk-baserte drap i stor skala. Mens flere millioner mennesker er drevet på flukt, fortsetter verden å se en annen vei, sier han.
Hvor mange liv krigen har kostet, vet ingen med sikkerhet. Verdens øyne er rettet mot andre kriger, og detsammeerTV-kameraene.
Armed Conflict Location and Event Data Project (ACLED) anslår at over 15.000 mennesker er drept og titusener er såret i kamphandlinger i Sudan det siste året. Trolig er det langt flere.
Plyndret
På flyplassen i Khartoum står utbombede fly, utenlandske ambassader er stengt og plyndret, og det samme er sykehus, fabrikker, banker, kirker, butikker og nødhjelpslagre.
Før krigen bodde det over 6 millioner mennesker i hovedstaden.
– Khartoum er i ferd med å bli en spøkelsesby, bare 20–30 prosent av befolkningen er igjen, forteller kommunikasjonsrådgiver Truls Brekke i Røde Kors.
70–80 prosent av helsesentrene i Sudan er ute av drift, døde blir ikke gravlagt, og risikoen for spredning av sykdommer er stor når regntiden snart setter inn.
Masseflukt
8,6 millioner mennesker er ifølge FN drevet på flukt fra sine hjem siden krigen brøt ut. Over 1,8 millioner av dem har søkt tilflukt i naboland som Tsjad og SørSudan.
Flyktninghjelpens generalsekretær Jan Egeland besøkte flyktninger i grenseområdet mellom Tsjad og Sudan i februar.
– Jeg fikk høre forferdelige vitnesbyrd om overlagt vold og grusomheter. Familier på flukt fra Darfur har vært vitne til henrettelser, voldtekter, vilkårlig beskytning, brenning av leirer og massakrer – bare på grunn av etnisiteten sin, fortalte han.
– De er tvunget til å leve under desperate og uverdige forhold i provisoriske telt, uten grunnleggende bistand. Hvordan er det mulig at disse menneskene er blitt så glemt, undret Egeland.
WFP advarer
Mer enn halvparten av Sudans befolkning, rundt 25 millioner mennesker, er ifølge FN helt avhengige av nødhjelp utenfra.
– Krigen i Sudan kan utløse verdens verste sultkatastrofe, konstaterte lederen for FNs matvareprogram (WFP), Cindy McCain, nylig.
– Folk dør av sult rett foran øynene våre. Mens verdens blikk er rettet mot Gaza og Ukraina, står vi overfor den største humanitære krisen i verden, sier gene
ralsekretær Dagfinn Høybråten i Kirkens Nødhjelp.
Utviklingsminister Anne Beathe Tvinnereim (Sp) er også dypt bekymret og advarte tidligere i år mot å lukke øynene for tragedien som utspiller seg i Sudan.
– Krisen har havnet helt i skyggen av andre kriser og må få den oppmerksomheten den trenger og fortjener, sa hun.
Likegyldighet
Flyktninghjelpens landdirektør går hardt ut mot verdenssamfunnets likegyldighet.
– Etter ett år er vi nå vitne til verdens verste fluktkrise, som på vår vakt risikerer å bli verdens største sultkrise. Samtidig er finansieringen av den humanitære responsplanen minimal, sier Carter.
– Den truende hungersnøden burde ha tvunget de krigførende partene til å la nødhjelpen strømme inn, men realiteten på bakken er at nødhjelp fortsatt hindres og at verdens stormakter forblir likegyldige, sier han.
Verdens ledere må gripe inn, både ved å legge diplomatisk press på de krigførende partene og ved å sørge for nødvendig finansiering av nødhjelp slik at millioner av menneskeliv kan reddes, lyder hans bønn.
Kokepunkt
– Situasjonen har nådd et kokepunkt. Millioner av barn har ikke tilgang til tilstrekkelig mat, 3,8 millioner er underernært og tusenvis av andre risikerer å dø av sykdom ettersom landets helsesystem nesten har kollapset, sier Arif Noor, som leder Redd Barnas virksomhet i Sudan.
– Ingen barn skal måtte gå gjennom det barna i Sudan har opplevd det siste året, sier han.
– Over 10 millioner barn er siden krigen startet i april 2023 gjentatte ganger blitt eksponert for dødelig vold. Dette svimlende tallet er det høyeste antallet barn som har vært utsatt for tilsvarende noe sted i verden, sier ACLEDs leder Clionadh Raleigh.
– I Sudan brukes både voldtekt og sult som våpen i krig. Kvinner må velge mellom sult og sikkerhet. Å komme seg til marked, åker, matutlevering eller til butikker, er forbundet med stor risiko, sier Høybråten.
Mektige generaler
Striden i Sudan står mellom landets to mektigste menn, hærsjefen Abdel Fattah al-Burhan og hans tidligere nestkommanderende, krigsherren Mohamed Hamdan Dagalo, ofte omtalt som Hemetti.
Dagalos RSF-milits har sitt utspring i Janjaweed-militsen som det daværende regimet brukte for å slå ned et opprør i Darfur på 2000-tallet.
Burhan ledet militærkuppet i 2019 og ga deretter Dagalo en ledende post i militærjuntaen. Da en sivil regjering etter planen skulle ha overtatt makten i landet to år senere, ledet de to et nytt militærkupp.
Etter sterkt internasjonalt press ble det inngått en ny avtale om sivilt styre, og RSF skulle etter planen innlemmes i hæren. Da røk de to generalene uklar om hvem som skulle ha kommandoen.
Støttes utenfra
Burhans fremste støttespiller er en annen mektig kuppgeneral, Abdel-Fattah al-Sisi, som har hatt makten i nabolandet Egypt siden 2013.
Dagalo får ifølge eksperter våpenstøtte fra De forente arabiske emirater. Dette som takk for at RSF-soldater bisto Emiratene i krigen i Jemen i 2017.
Dagalo har også hatt leiesoldater fra den russiske Wagner-gruppen i sine rekker og besøkte i fjor Kreml for «å styrke båndene til Russland».