Vil frede Bergenhus. – Er pliktig til å ta imot skip der uansett.
Riksantikvaren vil ta vare på «Norges viktigste innseiling». En fredning vil ikke hjelpe, mener havnesjef Michal Forland.
Politikerne vil bygge ny bydel på Dokken, og Bergen havn er tvunget på flyttefot.
For å få plass til cruiseskip og offshorefartøy ønsker havneselskapet å utvide kaiområdet på Skolten.
Planene har møtt motbør. Senest ut er Riksantikvaren, som på mandag gjorde det kjent at de vil frede Bergenhus for å gi festningen «sin rettmessige og fremskutte plass i Bergens bybilde».
Men det vil ikke ha noe for seg, mener havnedirektør Michal Forland.
– Vi er pliktig etter havneloven til å fortsette å ta imot skip der.
Er pliktig til å ta imot skip
Bergen havn vil fylle en halv million kubikkmeter stein i sjøen og bygge en 440 meter lang kaifront på Skolten.
– Bystyret vil bygge boliger på Dokken i Jekteviken, den eneste kaien i byen tilpasset moderne skip og propeller. Vi må over på andre kaier som aller helst skal tåle samme belastning. Derfor trenger vi denne forlengelsen, sier Forland.
Fredning eller ei, utsikten fra Bergenhus festning vil ikke bli forbedret, mener han.
Han forklarer det med at Bergen havn må ta imot skip som ønsker å anløpe, uavhengig av om kaien blir utvidet eller ikke.
– Det en eventuell fredning vil føre til, er å svekke kapasiteten på kaien og i havnen, særlig muligheten til å forsyne cruiseskip og offshorefartøy med landstrøm.
– Negative konsekvenser
Riksantikvaren har gitt berørte parter en frist på tre uker for å gi innspill i saken. Deretter sender de ut et fredningsforslag på høring.
Riksantikvar Hanna Geiran har ikke stilt til intervju, men skriver i en e-post:
– Utbygging på Skoltegrunnskaien og virksomheten som planlegges, kan få negative konsekvenser for kulturmiljøer i nærheten. Det omfatter Bergenhus, men også kulturminner som ligger lenger unna.
Det er viktig at både besøkende og bergensere i fremtiden kan oppleve at Bergenhus festning har en fri plassering, mener Geiran.
– Vil det være mulig samtidig som det ligger store cruiseskip til kai på Skolegrunnskaien?
– En cruiseskipskai vil bety utbygging i området. Det er også grunn til å tro at skipene vil være store, og man kan regne med mange anløp. Samlet sett kan dette påvirke det nasjonalt viktige kulturmiljøet, svarer hun.
Har vært lite utvikling
Tor Instanes er administrerende direktør i GC Rieber Eiendom. Selskapet eier Bontelabo, nærmeste nabo til Skoltegrunnskaien.
De har i lengre tid forsøkt å utvikle det gamle fiskeindustriområdet. Reguleringsplanen fra 2017 tillater hotell, kontorlokaler, butikker og restauranter på Bontelabo.
Nå jobber de med noe de kaller et «publikumskonsept på gateplan». Instanes sier de ønsker gjester som kommer til Bergen med båt.
– Vi vil at lokale og tilreisende skal få større glede av området enn i dag. Bergen må få en avklaring på hva som skjer med cruisehavnen.
Det er for tidlig å si om et eventuelt fredningsvedtak vil få konsekvenser for den vedtatte reguleringsplanen på Bontelabo, ifølge Instanes.
– En slik områdefredning rundt Bergenhus vil få store begrensinger for nærområdet.
Vil gå i dialog
Finansbyråd Eivind Nævdal-Bolstad (H) sier han vil bruke tiden fremover til å snakke med Riksantikvaren og andre kulturarvmyndigheter.
– Vi kan ikke komme i en situasjon der nasjonale verneinteresser forhindrer nødvendige grep i Bergen for å være en havneby.
Han tror det er mulig å komme frem til en løsning.
– Riksantikvaren utelukker ikke at kaien på Skolten kan utvides, selv om det blir vedtatt en fredning. Det er betryggende, sier han.
Han deler imidlertid ikke Riksantikvarens bekymringer over at siktlinjen fra festningen vil bli redusert med en ny og utvidet Skoltegrunnskai.
– Du skal ikke lenger tilbake enn til 2019 før det lå store skip til kai på Skolten.
Til Skolten om tre år
Målet til Bergen havn er at den nye kaien på Skolten skal tas i bruk i 2027, samme år som kommunen overtar det sørlige området av Dokken.
– Får vi ikke bygget på Skolten, vil det skape problemer. Først og fremst vil det være en fare for utgliding av gamle kaier, fordi de ikke tåler belastningen, sier havnedirektør Michal Forland.
– I tillegg vil det gi en beredskapsmessig utfordring, fordi kaiutvidelsen har direkte tilknytning til det eneste gjenværende jernbanesporet fra våre kaier.
Utbygging på Skoltegrunnskaien og virksomheten som planlegges, kan få negative konsekvenser for kulturmiljøer i nærheten. Hanna Geiran, riksantikvar