Enighet om luftvern og sanksjoner
Krigene i Ukraina og Midtøsten sto i fokus på EUtoppmøtet. Nye sanksjoner mot Iran og fortgang i anskaffelse av luftvern til Ukraina er resultatet.
Egentlig skulle denne ukens toppmøte være viet diskusjon om økonomiske reformer for å styrke EUs konkurransekraft.
Men EU-landenes ledere ble innhentet av situasjonen på bakken i Ukraina og Midtøsten.
Sanksjoner mot Iran
På vei inn til toppmøtet onsdag trakk flere frem at EU må vedta nye sanksjoner mot Iran etter angrepet mot Israel.
– Vår plikt er å utvide sanksjonene, slo Frankrikes president Emmanuel Macron fast.
Også Tysklands statsminister Olaf Scholz og Belgias statsminister Alexander De Croo tok til orde for flere sanksjoner mot Iran.
Tidlig natt til torsdag var møtet over.
– EU skal iverksette ytterligere begrensende tiltak overfor Iran, knyttet til droner og raketter, står det i slutterklæringen som ble lagt frem.
EU-president Charles Michel sa etter møtets slutt til journalister at EU har besluttet å innføre sanksjoner mot Iran.
– Tanken er å rette dem mot bedriftene som er nødvendige for å lage droner og raketter, sa Michel.
Han la til at ytterligere detaljer rundt sanksjonene ikke er klare ennå.
Vanskelig oppgave
Men å utvide sanksjonsregimet er ingen enkel oppgave. EU har allerede innført sanksjoner mot iranske produsenter av dronene som Russland bruker mot Ukraina.
EUs utenrikssjef Josep Borrell har imidlertid allerede satt sine folk i sving med å foreslå nye tiltak. Borrell har også uttalt at væpnede grupper i Libanon, Irak og Syria som støtter i Iran, kan bli målskive for sanksjoner.
Samtidig er nervøsiteten stor for hva et eventuelt motsvar fra Israel kan bli på det iranske angrepet.
– Vi må være ekstremt forsiktige. Alt må gjøres for å unngå at flere sivile dør, enten det er i Gaza, Israel eller Iran, sier De Croo.
Prekært for Ukraina
Også i Ukraina blir situasjonen stadig mer prekær. Mangelen på antiluftskyts og ammunisjon begynner for alvor å gjøre seg gjeldende.
– Jeg frykter at vi mister fokus på Ukraina, sier Litauens statsminister Gitanas Nauseda. Han peker på EU-landene har økt importen av flytende gass (LNG) og matvarer fra Russland.
Onsdag kveld talte Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj til toppmøtet på videolenke.
Tidligere onsdag hadde tre EU-ledere, Mette Frederiksen fra Danmark, Mark Rutte fra Nederland og Petr Fiala fra Tsjekkia, møte med Nato-sjef Jens Stoltenberg. De lover å gjøre det de kan for å finne mer luftforsvar til Ukraina.
EU-parlamentets president Roberta Metsola kommer også med en klar beskjed til landene.
– Vi må sørge for en langt raskere levering av materiell til Ukraina, slår hun fast.
I slutterklæringen fra møtet understreker EU «behovet for raskt å forsyne Ukraina med luftforsvarshjelp og for fortgang og mer intensivitet i leveransene av all nødvendig militærhjelp, inkludert artilleriammunisjon og raketter».
Vil ha mer våpenproduksjon
Samtidig legger EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen press på medlemslandene for å ruste opp for egen del.
– Det er på høy tid at Europa våkner når det gjelder forsvar og sikkerhet, slo hun fast på en konferanse for forsvars- og sikkerhetsindustrien.
– Krigstrusselen er kanskje ikke umiddelbar, men den er ikke umulig. Vi må være klare, sier von der Leyen.