Fremhever artistens flotte vokal
Most LikelyMarlin fortsetter i vellaget spor, Swicha Artistamangler språklig overskudd, mens Zupermaria har sluppet årets andre singel.
MOST LIKELY MARLIN har markert seg på flere fronter i løpet av de seneste årene, blant annet figurererhun somfast bassist for indiestjerneskuddet Bo Milli. I tillegg til dette står hun bak to av det siste årets kanskjemest forunderlige prestasjoner: Å bli booket til Øyafestivalen uten å ha gitt ut en eneste låt, menkanskjemest forvirrende og like fullt imponerende, var det at hun på sin gode «Sports Car» evnet å sammenlikne følelseslivet sitt med bruset av en sportsbil, uten å gjøremetaforen verken klein eller mindre klisjefylt.
Vi snakker blåøyd, velgjort indiepop av beste sort.
Hennes seneste singel «My FriendHeather» fortsetter i samme vellagde spor, dog ikkemedsamme punch somforrige utgivelse. Flere elementer av produksjonen er smart utført, med svært dempet og enkel instrumentasjon som fremhever artistens flotte vokal. Dessverre viser dette også frem litt manglende særpreg, som den mer energiske og drivende første singelen til dels bidro med å kamuflere.
Swicha Artista
«Fuck Fortiden»
EN SOM DEFINITIVT skiller seg ut fra mengden, men somogså har forsvunnet litt fra rampelyset etter den strålende debutsingelen «Weste la costa» i 2017 og den påfølgende solide debutplaten «Fortsettelsen følger» fra 2020, er bergensrapperenSwichaArtista. Ikke bare var hun somkvinne et forfriskende pust i en svært mannsdominert sjanger som bergensrappen, men hun hadde allerede fra starten av en egen evne til finurlige, uvanlige rim. Tekster av det slaget somnesten skurrer litt ved første lytt, før de smeller seg fast i hjernebarken og forblir der somet nytt lag i den evige assosiasjonsleken vi kaller et menneskeliv.
Hennes nye singel «Fuck fortiden» mangler fullstendig dette språklige overskuddet. Rimene er i beste fall slappe og omtrent så beint frem somen raplåt kan være. Lyrisk sett minner dette mer om gamle svisker signert rapperne Shift og Jave enn Switcha Artista selv. Låten reddes fra å være direkte svak utelukkende av den forfriskende gjennomført nostalgiske produkdebutsingel sjonen og Switchas gode rekreasjon av datidens karakteristiske flyt.
Zupermaria
«Enda en kveld»
JEG ER SANNSYNLIGVIS i ferdmed å imitere en plate med hakk i. Greit nok, jeg aksepterer det. Jeg syns Zupermaria er en skikkelig god popartist, med alt hva det innebærer av strålende formidlerevne, bunnsolid låtkatalog og akkurat nok særpreg til at man føler at det er et ekte, pustende menneske på den andre siden av hodetelefonene.
Årets andre singel fra Fyllingsdalens egen Veronica Maggio, «Enda en kveld», er kanskje ikke like god ogmedrivende somforrige singel «Litt for gøy», men den viser igjen frem at hun behersker de store, mer balladeliknende popanthemene med bravur. Produksjonen er også, somalltid, upåklagelig.