Russlands hær, våpenindustri og økonomi vokser
Krigen i Ukraina har ikke svekket den russiske militærmakten, tvert imot, medgir amerikanske forsvarstopper.
Til tross for at Ukraina har fått militærhjelp for over 1300 milliarder kroner og annen bistand for over 2900 milliarder fra Vesten siden den russiske invasjonen, har det vært liten ukrainsk fremgang å spore på slagmarken det siste året.
USA lover nå en ny støttepakke på 670 milliarder kroner, men bare drøyt 150 milliarder kroner av dette ser ut til å komme i form av våpen og ammunisjon. Hvor raskt nye forsyninger kan kommer på plass er også uklart.
De russiske okkupantene har etablert forsvarslinjer som det kan bli svært vanskelig å trenge gjennom.
Russland kontrollerer fortsatt hele kysten nedover langs Azovhavet. Det forbinder Russland med Krim-halvøyen som ble annektert i 2014, noe som ifølge enkelte eksperter trolig også sto høyt på Kremls ønskeliste.
– Et av Russlands hovedmål i Ukraina er å sikre seg en landbro til Krim-halvøyen og konsolidere sin rolle som Svartehavets stormakt, påpekte folkerettseksperten Cecilie Hellestveit alt noen måneder etter den russiske invasjonen.
Store tap
Russland har imidlertid måttet betale en svært høy pris i løpet av den drøyt to år lange krigen.
Britiske BBC har i samarbeidet med den uavhengige russiske gruppen Mediazona undersøkt hvor mange russiske soldater som er drept siden invasjonen og konkluderte nylig med at det minst er snakk om 50.000.
Dette tallet inkluderer ikke russiskstøttede militssoldater som er drept i Øst-Ukraina, og ledelsen i Kreml vil ikke kommentere opplysningene.
Amerikanske tjenestemenn anslo i august at minst 120.000 russiske soldater kunne være drept og at minst 250.000 russiske soldater er såret i krigen.
Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj medga på sin side i februar at landet hadde mistet 31.000 soldater, mens USA i august i fjor anslo at nærmere 70.000 ukrainske soldater til da var drept og opptil 120.000 var såret.
Ukraina sliter nå med å rekruttere nok soldater, anslagsvis 650.000 menn i stridsdyktig alder har forlatt landet, og andre ligger lavt i håp om å unngå mobilisering.
Hæren vokser
Selv om de russiske tapene i
Ukraina har vært store, er det ingen mangel på soldater i Russland, konstaterte lederen for US European Command, general Christopher Cavoli, nylig.
Under en høring i Senatets forsvarskomité tidligere i måneden opplyste Cavoli at den russiske hæren har vokst med 15 prosent det siste året og at den nå er større enn før invasjonen. Antallet frontsoldater har økt fra 360.000 til 470.000, ifølge ham.
Russland har økt vernepliktsalderen fra 27 til 30 år, og det gjør at ytterligere 2 millioner russere kan kalles inn til militærtjeneste de kommende årene.
Den russiske militærledelsen kan dermed gå videre med sin ambisiøse plan om å omstrukturere hæren og etablere nye divisjoner som blant annet kan stasjoneres i de okkuperte områdene i Ukraina, samt i Karelen mot grensen til det nye Nato-landet Finland.
Ifølge planen skal dagens hær økes til hele 1,5 millioner soldater, sa Cavoli.
Ikke svekket
– Russlands strategiske styrker, langtrekkende luftmakt, cyber
kapasitet, kapasitet i verdensrommet og i det elektromagnetiske spektrum er ikke svekket i det hele tatt siden invasjonen av Ukraina, påpekte den amerikanske generalen videre.
– Det russiske flyvåpenet har mistet noen fly, men bare rundt 10 prosent. Marinen har lidd betydelige tap i Svartehavet, men ingen andre steder, og russisk marineaktivitet på verdensbasis er på topp, la han til.
– Produksjonen av russiske langdistansevåpen er trappet opp, og Russland har også begynt å kjøpe ballistiske raketter, krysserraketter og langtrekkende droner fra tredjeland, sa Cavoli.
Han minte også om at Russland har verdens største atomarsenal, som nå er under modernisering.
Høy produksjon
Pentagon anslår at Russland har mistet rundt 2000 stridsvogner i Ukraina, men ifølge Cavoli har imidlertid landet kapasitet til å kunne produsere eller reparere rundt 1200 stridsvogner i året.
– Til tross for tap av hundrevis av pansrede kjøretøyer og artillerienheter pr. måned, har Russland klart å holde sitt aktive arsenal stabilt, konkluderte International Institute for Strategic Studies (IISS) nylig.
Anonyme vestlige kilder har tidligere hevdet at Russland har store problemer med å forsyne styrkene i Ukraina med det de trenger av utstyrt og ammunisjon, dette blant annet fordi vestlige sanksjoner har rammet landets våpenindustri.
Andre tegner nå et noe annet bilde. Russisk våpenindustrien går på høygir og produserer nå rundt 250.000 artillerigranater i måneden, opplyser etterretningskilder i Nato til CNN.
USA og Europa håper å kunne øke sin samlede produksjon til 100.000 granater i måneden innen utgangen av neste år.
De russiske styrkene i Ukraina bruker nå rundt 10.000 artillerigranater daglig, og det er omtrent fem ganger så mange som Ukraina.
Glidebomber
Russland har også utviklet såkalte glidebomber som i økende grad er tatt i bruk mot mål i Ukraina. Dette er gamle konvensjonelle bomber fra sovvåpenindustrien, jettiden, som Russland har store lagre av.
Bombene blir oppgradert for en billig penge, utstyres med små styrevinger, satellittnavigering og teknologi som gjør at de kan motstå ukrainske støysendere. De har vist seg svært effektive og er den siste tiden blant annet brukt mot mål i Kharkiv.
– Russland har det siste året demonstrert en stadig økende evne til å lære og tilpasse seg utfordringer de møter på slagmarken, både taktisk og teknologisk, og landets militære styrker fremstår i dag som helt annerledes enn under den kaotiske invasjonen for to år siden, konstaterte general Christopher Cavoli i sin orientering i Senatet.
Også denne vurderingen er en noe annen enn det vestlige militære har kommet med tidligere.
– Russerne lider enorme tap av menn og materiell og vil komme svekket ut av denne krigen, hevdet generalmajor Christian Freuding ved årsskiftet. Han overser Tysklands militære støtte til Ukraina.
– Men vi ser også massive investeringer i den russiske la han til i et intervju med Süddeutsche Zeitung.
Økonomisk vekst
Vestens sanksjoner ser ikke ut til å ramme Russland slik man hadde håpet. Det internasjonale pengefondet spådde at landets bruttonasjonalprodukt ville krympe med 2,1 prosent i fjor, men det vokste med 3 prosent.
I år anslår IMF at veksten vil bli på 3,2 prosent, mens den siste vekstprognosen for Europas største økonomi Tyskland lyder på 0,2 prosent og for amerikansk økonomi 2,6 prosent.
Russland har også funnet nye kjøpere av olje, gass og andre råvarer, først og fremst i Asia, og landet ser heller ikke ut til å ha problemer med å skaffe databrikker eller annen teknologi til bruk i våpenindustrien.
– I sum er Russland på vei til å bli den største militærmakten på kontinentet, og uavhengig av utfallet av krigen i Ukraina vil Vesten stå overfor et mektigere, mer dødelig og sintere land enn da de invaderte Ukraina, oppsummerte Cavoli tidligere i måneden.