NIKON Z FC
På 1980-tallet var Nikons legendariske FM- og FE-modeller førstevalget for mange profesjonelle reportasjefotografer, og ble blant annet brukt av AP-fotografen Jeff Widener til å ta bildet «Tank Man» på Den himmelske freds plass i Beijing i 1989. Med Z fc har Nikon basert designen på disse klassiske modellene. På avstand ligner retrokameraet dermed en del på de analoge forgjengerne. Det er likevel snakk om et toppmoderne speilløst systemkamera som bygger på nåtidens Z 50 med en APS-C-bildebrikke på 20,7 megapiksler.
Kameraet veier bare 445 gram, og finishen er noe plastaktig – saerlig sammenlignet med for eksempel et analogt FE 2 av robust metall. Til prisen er kameraets finish imidlertid svaert god.
Den rendyrkede retrolooken har sin pris, for ergonomien er ikke optimal. Med de helt rette linjene får du aldri et skikkelig godt grep rundt kameraet. Z fc er utstyrt med egne innstillingshjul til valg av ISOverdi, lukkertid og eksponeringskompensasjon, noe som krever tilvenning. Dessverre er det ikke mulig å velge Auto ISO på ISO-hjulet, så her måtte vi inn i menyen hver eneste gang. Det er tungvint. I stedet for et programhjul er det en liten arm som må vippes til M, A, S eller P. Det fungerer bra, men vi savner likevel en styrespak til å flytte fokuspunktene, slik vi er vant til med Fujifilm. Autofokuseringen jobber raskt og trygt og helt på nivå med Z 50. Det gjelder også kameraets øyefokus. Bildekvaliteten er identisk med Z 50, noe som vil si veldig god med fine detaljer og naturlige farger – imidlertid uten å matche de aller beste kameraene. Kameraet selges i ulike sett, der du for eksempel kan velge Z 28 mm F2.8 (SE) som designmessig passer perfekt til kameraet, og zoomobjektivet Z DX 16–50 mm F3.5– 6.3 VR. Hvis du ikke er noen designnostalgiker, kjøper du heller det rimeligere kameraet Z 50.