Snøballen er hans beste venn
Når snøen har landet i byen vil Julian Emil (6) Haugrud helst være ute dagen lang. Og natten med.
– Vi har ventet kjempelenge på snøen, forteller Julian Emil og mamma Silje-marina Haugrud.
Seksåringen har vært utålmodig siden juletider. Sparket i grusen og håpet det snart skulle komme noe lettere, hvitt materiale å leke med.
Når den først har landet, er ikke pjokken vond å be.
Glemt er nettbrett og mobilspill, han vil bare ut, ut – ut i det hvite element.
HE AIN’T HEAVY...
Fædrelandsvennen møter de to på vei hjem etter skoledagens slutt ved Tordenskjolds gate skole.
Underveis til leiligheten i Markensgate er det masse snø å hanskes med.
– Det bor jo ikke så mange barn rundt oss her i byen, så på veien begynte han å rulle en snøball som skulle være bestevennen hans. Til slutt måtte jeg bære den hjem, for den ble jo bare større og større, sier mamma Silje-marina (22).
Kanskje er det en fremtidig brøytesjåfør som er under utdanning på «Todda».
DRØMMEJOBB
Det er i hvert fall en drømmejobb, skal vi tro Lena Heggland, som jobber i vaktmes- terselskapet Brabo.
Arbeidsdager på opptil 20 timer ved store snøfall tar hun med et smil.
– Dette er det gøyeste jeg gjør på jobb, jeg er så glad i å kjøre maskin. Det er noe annet enn å skifte lyspærer, sier Øvrebøkvinnen, som i disse dager har ansvar for å brøyte 15-20 borettslag over hele Kristiansand.
Dessuten elsker 23-åringen å kjøre snøskuter ved familiens hytte i Åseral. Men hun bekrefter at det er en del misnøye å spore i ett og annet borettslag:
– Når alt kommer på én gang er de ikke så veldig fornøyd rundt forbi.
KAFFE KURERER GRUFF
Pirmin Schindler tar snøen på strak arm, rettere sagt kjøl. Sosiologistudenten bor permanent i seilbåt i gjestehavna, og våkner i disse dager opp i friske ti plussgrader om morgenen.
– Da er det bare å sette på musikk og en kopp kaffe, så er alt greit, sier den tyskfødte 24-åringen, som kom til Sørlandet og Tvedestrand for ti år siden.
De siste fem årene har han bodd i Kristiansand, men først det siste året fant han på å flytte inn i sin egen 28-foter.
Åtte personer bor sånn, i hver sin båt. Tre av dem er Uia-studenter, deler på å lage middag og spiller kort om kveldene.
– Gjør snøværet noen forskjell for dere som bor her?
– Du kjenner fort at det er surt når du må ut for å fylle vann i dunkene eller stram- me tauet. Men heller tørr snø enn regn, den er greiere å skuffe bort. Nå som vi er frosset inne merker vi heller ikke vind i båten, men ligger helt stille, svarer Schindler, som også tidligere har bodd i båt – men da i Karibia.
Hvor lenge han skal overnatte i Kristiansand havn vet han ikke. Å ha seilbåt som hybel krever knapt planlegging:
– Når man har leiligheten med seg og ingen oppsigelsestid, er det bare å stikke når det passer.