Et sted mellom fornuft og følelser
Når partier blir bremseklosser i saker de er for, kan det skingre i glass.
hvilke partier som helhjertet går inn for den 20 år gamle kontantstøtten er vanskelig å få øye på. Gir den valgfrihet for barnefamilier eller holder den minoritetskvinner utenfor arbeidslivet? Uavhengig av standpunkt lukker stortingsrepresentantene øynene, famler seg fram til Ja-knappen og fortsetter å bevilge penger. Og hva med barnetrygden som har eksistert i Norge siden 1946. Den er et viktig økonomisk tilskudd for mange familier, men høyinntektsfamilier har ikke behov for barnetrygd. Barnetrygden har mistet sin betydning som inntektsutjevnende virkemiddel. Ordninger kan i praksis avvikles over tid hvis satsene ikke prisjusteres og folkevalgte omgår å ta stilling til ordningenes eksistensberettigelse.
Forrige store gjennomgang av kommunestrukturen var på 1960-tallet, en fjerdedel av kommunene ble sanert. Kommunen der min bestefar hadde vært ordfører i flere perioder, Kvås, forsvant og ble en del av Lyngdal. Det handler om framtidens kommuner, økonomi og velferdsutvikling – og identitet. Jeg håper hjemkommunen min Kragerø fortsetter å hete det samme hvis det skulle bli aktuelt med kommunesammenslåing. Bare tanken på navneendring skaper ubehag og gjør vondt langt inn i sjelen. Det er lett å bli nostalgisk av kommunesanger skrevet på dårlig rim: «Kragerø, Kragerø, der du smilende ligger i solen mot sjø/ den er min, den er din/både Øya med Veten og brygga er din.» Og: «Jeg har hørt om Chicago, og Risør og Rom/det er ingenting som kan måle seg med dom/mussolini han sa se Neapel og dø/han kan umulig ha sett Kragerø. Kommunestyret har lagt reformen på is. Byen der Munch malte Solen klarer seg utmerket godt alene». o partier kiver om posisjonen som styringsparti i Norge. Hvilket av de
Barnetrygden har mistet sin betydning som inntektsutjevnende virkemiddel.
to partiene man stemmer på kan for noen være hipp som happ. Arbeiderpartimann og kommunalminister på 1990-tallet, Gunnar Berge, forsøkte å få til kommunereform. I 1995 fremmet Sp dette forslaget: «Stortinget ber regjeringen legge til grunn at fremtidige endringer i kommunestrukturen ikke skal omfatte kommuner hvor kommunestyret, eller innbyggerne i en folkeavstemning, har gått imot kommunesammenslutning. » Vedtaket ble vedtatt i Stortinget. Høyre stemte for, Arbeiderpartiet mot. I august 2015 skrev Berge i Aftenposten at vedtaket siden har lagt som en klam hånd over kommunereformarbeidet. Spørsmålet om kommunereform og fornyelse av offentlig sektor ble stemoderlig behandlet av den rød-grønne regjeringen. Høyre har satt seg fore å få fart på kommunereformen igjen og fortjener skryt for sitt politiske mot. De lyktes ikke på 2000-tallet da nåværende statsminister var kommunalminister. Da ble det inngått avtale med KS, kommunesektorens interesseorganisasjon, og over hele landet ble tidligere politikere engasjert for å lede utredningsprosesser finansiert av departementet. Da rapporten forelå og fremdeles luktet trykksverte, kjørte jeg rundt til alle kommunehusene i Agder. Det føltes som å være emissær for en sak ingen var interessert i og det ble en skuffende biltur i det vakre Agderlandskapet. Ordførerne hadde for lengst bestemt seg for å legge rapporten i en skuff. B-bylivet som Tramteateret sang om på 1970-tallet skulle gå sin vante gang. rbeiderpartiet har rotet seg inn i et politisk hjørne med potensiale i seg til å skade imaget som styringsparti.
ADet er underlig at partiet som historisk har gått i bresjen for gjennomgripende velferdsreformer setter seg i en slik posisjon. Det pragmatiske partiet klarer ikke å uttale ordet kommunesammenslåing uten å tilføye at det skal skje frivillig. Alle vet at snakk om frivillighet er en verbal dekkoperasjon for at man ikke våger å gå foran og ta støyten. Å komme så skjevt ut fra hoppkanten kan gjøre det vanskelig å korrigere kursen fram mot valget. tyringspartiene gjør jevnlige analyser av hvordan velgerne mottar budskap og har funnet ut at man må appellere til følelser. Ergo må kommunesammenslåinger begrunnes med noe utover det å ville spare penger. Balanserte begrunnelser for gjennomføring av store reformer er på sin plass, men det er åpenbart fornuftig og overmodent å skape mer robuste kommunr.
At det ikke er mulig å begrunne reformer ene og alene for å oppnå økonomiske besparelser er å undervurdere velgerne. I mange kommuner betyr det mye å spare inn en million eller to. Lokaldemokratiet er ingen interesseorganisasjon for politikere. På samme måte som i arbeidslivet er det sunt å gjøre endringer i kommunestruktur for å bryte opp miljøer som har sluttet å fornye seg og der man kan gjøre en livskarriere av å være politiker. ølelser og fornuft har aldri stått i veien for hverandre. Mange kommuner har fattet vedtak om sammenslåing. At Arbeiderpartiet vil reversere inngåtte avtaler om kommunesammenslåing er uansvarlig. Høyre håpet nok innerst inne på støtte fra Arbeiderpartiet. Politisk unnfallenhet kommer i alle regnbuens farger, men måtte styringspartiene klare å bli enige litt oftere.
SF