Rett skal være rett

Brukerne i Vennesla kommune burde slippe å ha hysteriske, fordomsfulle og stigmatiserende naboer. Alle trenger sunne relasjoner. Ingen blir frisk av å bo i et giftig miljø.

●● Vennesla kommune har planlagt å etablere et døgnbemannet tilbud for inntil 16 rusavhengige personer med psykiske problemer. Naboene har reagert. De er redde for barna sine. Disse menneskene er farlige og må spres eller plasseres utenfor rekkevidde av folk.

I flere hundre år har vi som samfunn funnet ulike måter å forholde oss til mennesker som av en eller annen årsak ikke passer inn. Da vi sluttet å jage de gale ut av byene begynte vi å låse dem inne, på tukthusene som etter hvert ble erstattet med arbeidshusene, og til sist arbeidsleiren på Opstad.

I arbeidet med løsgjengerloven på slutten av 1800-tallet fikk juristene problemer med å faglig rettferdiggjøre graden av statlig inngrep (inntil tre år på tvangsarbeid) mot graden av lovbrudd (løsgjengeri). Derfor valgte de å omdøpe fengslingen fra straff til «disiplinerende behandling», noe som igjen åpnet for at man tok inn alkoholklausulene i loven. I realiteten var det alkoholikerne som endte på Opstad. Rusavhengige er, historisk sett, en stigmatisert gruppe mennesker. Det stigma som knyttes til denne «gruppen» legitimerer praksiser vi kommer til å se tilbake på med skam i fremtiden. Også ting vi sier og gjør den dag i dag. Min kollega, Bente Røstad, ba om at vi slutter å omtale rusavhengige på en stigmatiserende måte. Når tidligere rusavhengige ber om at vi slutter å stigmatisere rusavhengige burde vi lytte.

En stemme som har markert seg i Vennesla-debatten er Kari Jeppestøl Arntzen, Nrk-journalist og en stemme i bygda. Selv om hun ikke synes det som blir sagt er så viktig, tatt ut av kontekst osv, er det faktisk ikke greit å hevde at en gruppe ruspasienter er en «rev i et hønsehus». Ut fra uttalelser på Facebook er det synd på henne og de andre i nabolaget som har blitt karakteri- sert som stigmatiserende. Ironien er komplett. La meg klargjøre hva man mener når man snakker om stigmatisering.

«Stigmatisering innebærer å tillegge et individ eller en gruppe negative egenskaper på bakgrunn av ett bestemt kjennetegn; et «stigma» eller et «merke». Et stigma er et kjennetegn som gjør en person eller en gruppe forskjellig fra andre.».

Det er nettopp dette de gjør. Det hevdes at folk med rusproblemer og psykiske problemer er farlige. Barna kan ikke gå ute alene. Hvem vet hva de kan finne på å gjøre (mot barna)? I ett av kommentarfeltene kunne vi lese at en venndøl ba «fantepakket komme seg ut av bygda med enveisbillett».

Som tidligere rusavhengig, føler selv jeg at debatten er uverdig. Rop-pasienter, som gruppe, er ikke farlige. Selvfølgelig kjemper vi i RIO for at de skal prioriteres høyt med gode tiltak og bemanning. Det aller viktigste vil nok uansett være at denne gruppen havner i et sunt miljø, med mennesker med konstruktive holdninger rundt seg. Ut fra retningen denne debatten har tatt er jeg enig med Lars Lien. Bare at jeg sier det rett ut. Det er urettferdig mot de rusavhengige i Vennesla å plassere dem vegg i vegg med redde, fordomsfulle og respektløse mennesker. Rett skal være rett.